Enneagrammet skiller mellom mage-, hjerte- og hodetypene (Sanselige, Sosiale og Selvoppholdende), avhengig av hvilket av de tre livssentrene personen primært influeres av.
Samtidig er hvert enkelt menneske et mikrokosmos hvor alle tre sentre er tilstede og «fungerer» på en bestemt måte: Alle de ni typene tenker, føler og handler, har en seksualdrift, et ønske om å beskytte seg selv og sosiale impulser.
Alle de ni typene gjør sine feil både «med hjertet» og «med hodet». I denne delen av boken vil vi vende oss mot hvert av sentrene og vise hvilke spesielle gale holdninger og hvilke utviklingsmuligheter som finnes hos hver type.
Mye av det som allerede er sagt i beskrivelsen av hver type, blir dermed systematisert enda en gang.
Tre tyngdepunkter: mage - hjerte - hode
Enneagrammets ni typer blir - som sagt - tegnet inn langs en sirkel i urviserens retning. Tre og tre typer samles i hver sin gruppe: Gruppen som omfatter ÅTTE, NI og EN kalles «magemenneskene». Deres tyngdepunkt ligger i underlivet, der hvor «råmaterialet» til vår eksistens holder til: Maktinstinktet, seksualiteten, driftene. I denne betydning omtaler vi også gruppen som sanselige typer. De reagerer umiddelbart og spontant og filtrerer ikke virkeligheten gjennom hjernen først. TO, TRE og FIRE er «hjertemennesker» eller sosiale typer. FEM, SEKS og SJU danner gruppen av «hode-mennesker» eller selvforsvarende typer.
Den tyskamerikanske psykoanalytikeren Karen Horney antok at det fantes tre typer mennesker, eller tre «nevrotiske løsninger» på konfliktene i livet: En gruppe vender seg bort fra andre mennesker, den andre gruppen utvikler en fiendtlig holdning til andre mennesker, den tredje gruppen vender seg til andre mennesker.
Gurdjieff skiller mellom tre områder av kroppen: hode, hjerte, og mage, og lar dem vise til forskjellige typer intelligens. Det mentale sentrum svarer til hodet, det emosjonelle sentrum svarer til hjertet og det sensuelle, (sanselige) instinktive sentrum svarer til magen.
I et hvert menneske er det ett av disse områdene som dominerer. Her følger et grovt, første overblikk over de tre tyngdepunktene. Allerede på dette tidlige stadium blir det klart at de som tilhører disse ulike menneskegruppene trenger ulike impulser for å bli hele. Derfor gir vi alt nå små antydninger om hva slags spiritualitet som best kan hjelpe de ulike gruppene til å overvinne sin ensidighet.
Med magen som tyngdepunkt
(Åtte, Ni og En)
Magemenneskene” tilsvarer Horneys «fiendtlige typer». Det kroppslige sentrum som styrer dem mest, er fordøyelseskanalen og solar plexus. Magemennesker reagerer instinktivt. Øret og nesen er deres mest utpregede sanseorganer. I en ny situasjon sier de først: «Her er jeg, nå får du med meg å gjøre» eller: «Hvordan har jeg havnet her?». Livet er for dem en slags kamparena. Det dreier seg om makt og rettferdighet, selv om det ofte er ubevisst.
De må vite hvem som har kommandoen. De er for det meste direkte, åpent eller skjult aggressive, og gjør krav på sitt eget «revir». Magemenneskene lever i nuet, husker fortida og venter seg mye av fremtiden. Men de har problemer med å legge en klar plan og følge den. Når det går dårlig for dem, legger de som regel skylda på seg selv. «Jeg gjorde alt galt. Jeg er slem. Magemennesker er styrt av aggresjon, bevisst eller ubevisst.
Derimot har de liten kontakt med sin frykt og angst, som de skjuler bak en fasade av selvhevdelse. Sett utenfra virker de selvsikre og sterke, selv om de i sitt indre kan være sterkt plaget av moralsk tvil på seg selv.
Deres første tilnærming til Gud går ofte gjennom Faderen. For disse typene passer det best med meditasjonsøvelser (f.eks. Zen) hvor de er alene og «i kroppen». Siden de følger så mange «instinktive» impulser, er en del av deres livsoppgave å gjøre deres generelle kjærlighet om til en kjærlighet som er spesifikk, konkret og helt personlig.
Med hjertet som tyngdepunkt
(To, Tre og Fire)
Energien til hjertemenneskene (Horneys «utadvendte typer») beveger seg i retning andre. De subjektive følelsers verden er deres domene, temaet deres er mellommenneskelige relasjoner. Hjertet og kretsløpene er deres kroppslige sentrum. Smak og berøringssans er spesielt utpreget.
De er opptatt av å være til for andre, på samme måte som magemenneskene er opptatt av makt. De har vanskelig for å være for seg selv. I en ny situasjon spør de: «Kommer jeg til å bli likt? eller «Hvem er jeg sammen med?» De ser på livet som en oppgave som skal mestres. Her dreier det seg (ofte ubevisst) om prestisje og «image».
Den positive siden ved dette er at de ofte har en utpreget ansvarsfølelse. De er styrt av hva andre synes om dem og tror ofte at de vet hva som er bra for andre. Når de dyrker denne omsorgen for mye, undertrykker de sine aggresjoner og skjuler seg bak en fasade av godhet og aktivitet.
I det ytre virker de ofte selvsikre, muntre og harmoniske, men i sitt indre føler de seg ofte tomme, udugelige, triste og skamfulle.
Hjertemennesker blir spesielt tiltrukket av former for fromhet som er knyttet til sosial varme og trygghet, slik som bønnefellesskap, bibelgrupper o.l.
Men de må fremfor alt lære å være alene og be på en slik måte at de verken blir lagt merke til eller belønnet av sine medmennesker. For dem er disse Jesusordene spesielt viktige å følge: «Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.» (Matt 6,6)
Deres møte med Gud finner ofte sted som en fellesskapsopplevelse. I kirken, i liturgien, i fellesskapet. Men vandringen ut i villmarken og ensomheten må følge etter, for at ikke bønnelivet deres skal bli et selvbedrag. Dietrich Bonhoeffer sier: «Den som ikke kan være alene, må passe seg for fellesskapet, det kan sluke ham.
Siden hjertemenneskene tror at de kan gjøre alt selv, er det vanskelig for dem å akseptere forsoningen som en ren gave. Deres livsoppgave består i å gjøre de mange tingene de håper på, om til et virkelig håp.
Med hodet som tyngdepunkt
(Fem Seks og Sju
Dette er Horneys «aversjonstyper». De har hjernen som kontrolltårn. Deres hovedenergi er, ifølge Horney, en energi som trekker dem bort fra andre. I enhver situasjon vil medlemmer av denne gruppen først ta et skritt bakover og tenke seg om. De er styrt av sentralnervesystemet og er først og fremst «øyemennesker».
I en ny situasjon ønsker de først å finne ut hvor de står: «Hvor er jeg?» eller «Hvordan henger alt dette sammen?». De ser på livet først og fremst som en gåte eller et mysterium, som skal forståes. De har sans for orden og plikt. Holdningen deres er som regel objektiv.
De handler bare etter å ha tenkt gjennom tingene, og de går metodisk til verks i det de gjør. I nødssituasjoner anklager de seg selv for å være dumme og uverdige. Deres engstelse er overdreven, og de skjuler ofte sine ømme følelser bak en fasade av objektivitet og ufølsomhet.
Sett utenfra virker de ofte klare, overbeviste og flinke. Innvendig føler de seg ofte isolert, forvirret og uten mening! Deres tilgang til Gud går ofte gjennom Sønnen, for i ham åpenbarte Gud seg og ble synlig. Bønnelivet deres kan ofte virke tørt, abstrakt og pliktoppfyllende for utenforstående.
Men hodemenneskene kan i virkeligheten utvikle varme følelser, selv om de tar omveien om klare tanker. De føler seg også tiltalt av meditasjonsformer (f.eks. bildebetraktning) hvor de kan oppfatte noe konkret. Hodemennesker trenger fremfor alt å ta skrittet fra tanke til handling, og fra isolasjon til fellesskap. «Den som ikke er i fellesskapet må passe seg for ensomheten, den kan oppsluke ham.
Vårt Råmateriale
Seksualdrift, sosiale impulser og selvoppholdelsesdrift er tre naturlige drifter eller lidenskaper. Disse lidenskapene er «råmateriale» i hele vårt vesen; de er derfor uforanderlige.
Forsøk på å kvele disse impulsene, slik som asketer har prøvd til alle tider, fører til at man amputerer hele personen.
Vår holdning er at man må lære å kontrollere disse driftene slik at de ikke ødelegger våre liv, men tjener det.
Impulsene våre kan av og til virke som stygge uhyrer, som ikke kan temmes og ligger på lur i dypet av vår sjel. Dragesymbolet er brukt igjen og igjen for å beskrive driftenes natur. Man kan forsøke å drepe dragen - slik St. Georg og erkeengelen Mikael gjorde.
Men det finnes også en annen mulighet: I legenden om Marta fortelles det at helgenen temmet en drage slik at den villig fulgte henne. Om Frans av Assisi fortelles det at han ble venn med ulven Gubbio, som hele verden fryktet. Det er dette vi mener med å temme dragen eller å «omfavne» ulven.
Enneagrammet forutsetter at alle mennesker domineres av en av disse tre grunnleggende driftene.
Dermed oppstår det tre undertyper for hver av de ni typene. Den enkeltes livssituasjon har stor betydning for å kunne si hva slags undertype vedkommende tilhører for øyeblikket. Man kan anta at man i arbeidslivet hovedsakelig lever ut sin sosiale undertype, i parforhold sin sanselige og sin selvoppholdende i perioder med ensomhet og tilbaketrekking.
I de følgende sider behøver du bare å lese teksten for ditt eget tall i de tre kategoriene som følger. Hvordan opplever du at dette stemmer med deg. Din jobb er å finne ut hvordan disse tre undertypene virker inn i livet ditt akkurat nå.
Sanselige undertyper
Med sanselige undertyper tenker vi på seksualdriften. Behov for sanselig stimuli, som natur, billedkunst, musikk god mat god lukt. Behov for fysisk nærhet til et annet menneske osv. Her finner vi typiske reaksjoner når de forskjellige typene er i et parforhold. Dette gjelder altså deg i et parforhold.
TYPE EN: Sjalusi.
Sanselige ENere forsøker å kontrollere sine partnere. De vokter hvert steg partneren tar og er redd for at andre skal være mer attraktive. Inni seg brenner de av sjalusi og frykt for tap, men de er ikke i stand til å innrømme og å uttrykke denne «ufullkomne» følelsen. Sjalusien skyldes følelsen av at andre er mer perfekte og derfor mer attraktive. Sanselige ENere kan gå inn for sin «sak» med voldsom glød og hissighet, som for eksempel Paulus før omvendelsen: «Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet.» (Apg 9,1a).
TYPE TO: Forføring/ Angrep:
Sanselige TOere er til stadighet opptatt av å vise tegn til hengivenhet og nærhet og kan eksempelvis gjøre alt for å skape en romantisk ramme om et stevnemøte. Med all makt forsøker de å ignorere eller overvinne de objektive hindringer som gjør et nært forhold umulig. Ingen rasjonelle argumenter hjelper «Kjærligheten overvinner alt!». Den sanselige TOers kjærlighet består for det meste i å overvinne hindringer. Som hjelpere er de dominerende, holder andre i hånden og vet hva som er best for sine klienter.
TYPE TRE: Maskulinitet/Femininitet.
Sanselige TREere forsøker å fremstå som de perfekte sanselige idealer i forhold til sin tid og den type mennesker de identifiserer seg med. De spiller den mandige/kvinnelige rolle godt, slik omgivelsene og samfunnet forventer det. Sanselige erobringer er viktig for selvbildet som et tegn på suksess.
TYPE FIRE: Konkurranse.
Sanselige FIREre etablerer sitt selvbilde ved å sammenligne seg med andre. De er derfor fristet til å slå de mennesker de vil vinne på deres egen hjemmebane, for å imponere dem. Den andre opplever imidlertid ofte dette som en konkurranse rettet mot dem. Den destruktive siden hos uforløste FIREre kommer til syne når de forfører noen for så å forlate dem. En vellykket forføring er bevis på at de er på høyde med eller bedre enn den de har utsett seg.
TYPE FEM: Tillit.
FEMere stoler bare på noen få. De betror sine hemmeligheter bare når forholdet til den andre er viktig. Det er bare mennesker de virkelig har tillit til de inviterer inn i sin «borg». For dem er seksualitet en ikke-verbal form for kommunikasjon som frigjør dem fra den vanskelige oppgaven det er å sette ord på sine følelser. Seksuelt orienterte FEMere virker «coole» og selvsikre på omgivelsene. De har lett for å overbevise andre og vinne innflytelse over dem.
Deres livsoppgave består i å gjøre sin tvil og sine mange delsannheter om til en tro som ikke forblir i hodet, men er en tillit som omfatter hele personen.
TYPE SEKS: Styrke/Skjønnhet.
Sårbarheten i et intenst parforhold mobiliserer mistilliten hos en SEKSer. Som regel er den sanselige SEKSer-mannen er kontra-fobisk orientert. Gjennom en slags kjølighet, hardhet, og påtatt styrke, beviser han at han har kontrollen. Den sanselige SEKSer-kvinne kan spille ut sin makt med forførelsens kunst. Hun liker å spille den myke, sky hunnen som virker uoppnåelig. Dermed kan hun på samme tid både trekke sin motpart til seg og skyve ham fra seg.
TYPE SJU: Påvirkelighet.
Den sanselige SJUer forsterker den faktiske erfaring av et forhold, gjennom forskjellige fantasier som er viktigere enn fakta. sanselige SJUere er «fetisjister»: en «utløser» kan være mer spennende enn et opplevd, levende forhold. I et seksuelt forhold kan de være åpne for impulser fra partneren, så lenge de ikke medfører smerte, for mye dypsindighet eller anstrengelse.
TYPE ÅTTE: Eiertrang/Hengivelse.
Sanselige ÅTTEre ønsker å kontrollere alt og ta det i besittelse, inkludert sine partnere. De forventer at de skal vie kropp, sjel og ånd til dem. De er forberedt på å gjengjelde en slik oppofrelse dersom de føler partneren er likeverdig og ikke vil utnytte en slik «maktposisjon». Det finnes ÅTTEr-menn - ikke bare tegneseriefigurer som Hårek og Gyda - som er sterke utad, men underkuet av sine hustruer i hjemmet. Sanselige ÅTTEre står for «raske biler, et endeløst forråd av drikkevarer, vakre kvinner og menn. De er stolte av sin hardhet og er de mest opprørske av alle typene.»
TYPE NI: Forening.
Den sanselige NIer liker best av alt å leve i og igjennom en annen, det være seg et menneske eller Gud. De legger bedre merke til andres følelser enn sine egne og føler så å si fysisk hvordan den elskede har det. Sanselige NIere gjør sin partner lykkelig og blir lykkelige når de ser de andres lykke. Men partneren må heller ikke overanstrenge dem; forholdet må ikke kreve for mye fra NIerens side.
Sosiale undertyper
Med sosiale undertyper tenker vi på behov for sosialt samvær. Behov for å høre til i en familiesammenheng og/eller gruppesammenheng. Her finner vi våre typiske tanker og holdninger vi kan ha i en gruppesammenheng. Dette gjelder altså når du er del av en gruppe.
TYPE EN: Manglende smidighet.
ENere går ikke med på å identifisere seg ubetinget med et sosialt system som er mangelfullt. Om de gjorde det ville de føle at de dekket over manglene. De ser det heller som sin oppgave å reformere systemet, og de har det med å moralisere. Samtidig er de redde for at de som beskytter systemet skal ha noe å bebreide dem for. Du kan kalle denne posisjonen «kritisk solidaritet» eller «ja, men…»
TYPE TO: Ambisjoner.
Sosiale TOere streber etter sosial innflytelse. Lik apostelen Johannes ønsker de å være nær sin mester og få del i hans makt. De behøver ikke lykkes selv, men de ønsker å spille en viktig rolle i betydningsfulle menneskers liv. Sosiale TOere har en usvikelig evne til å se hvem de «betydningsfulle folkene» er, og søker nær kontakt med dem.
TYPE TRE: Prestisje.
Sosiale TREere ønsker å lykkes og oppnå sosial prestisje. De er trendsettere og opinionsdannere og har en nese for hva som «ligger i luften». Sosiale TREere kan sette ord på gruppens mening før problemet i det hele tatt er diskutert. De kan - som en kameleon - brått endre roller og oppførsel, og på den måten opprettholde et godt offentlig image. Oppførselen avhenger av reaksjonen hos dem det er livsviktig å bli anerkjent av.
TYPE FIRE: Skam.
Sosiale FIREre skammer seg uten helt å vite hvorfor. Uforløste sosiale FIREre føler seg misforstått. De tror andre forakter dem, og frykter at de kan lese deres tanker og følelser og forkaste dem. De er også redde for at deres ytre vil bli avvist. Det faktum at de ikke makter å leve opp til sin egen høye standard, gjør dem også skamfulle. Sosiale FIREre skrur gjerne på sin - ofte uimotståelige - sjarm for å lette det sosiale presset.
TYPE FEM: Tilhørighetssymboler («Totemer»).
For sosiale FEMere er det viktig å tilhøre en eller annen «in-gruppe» som er sammensveiset gjennom felles esoterisk kunnskap, samme (uforståelige) interesser og er nær knyttet til en «guru». De søker nærhet til andre «kjennere» og til ressurspersonene i gruppen, og håper på anerkjennelse fra de sanne mestere i lauget. Sosiale FEMere liker kodespråk som bare er kjent innen gruppen. Disse undertypene streber etter titler, grader og andre tegn på åndelig styrke.
TYPE SEKS: Plikt.
Sosiale SEKSere gjør sin plikt og holder seg til gruppens lover for å oppnå anerkjennelse. De er følsomme selv overfor mindre lovbrudd, som etter deres mening truer systemet. Uniformer (også sivile) og korrekt oppførsel holder gruppen sammen. I parforhold forsøker SEKSerne å holde fast ved de reglene som etter deres mening reflekterer partnerens verdisystem. Sosiale SEKSere er konservative og kan bli engstelige når det skal innføres noe nytt.
TYPE SJU: Offervillighet.
Sosiale SJUere kan i nødens stund brette opp ermene og ofre alt for familien, gruppen, firmaet, eller sitt land. Optimismen deres sier dem at alle restriksjoner bare er midlertidige virkemidler slik at alle igjen kan bli lykkelige. Nye muligheter venter alltid rett rundt hjørnet. For en «god sak» og til beste for menneske- heten, kan en SJUer sågar være villig til å gi sitt liv. Samtidig er SJ Uere oppmerksom på at ethvert offer begrenser deres egne muligheter.
TYPE ÅTTE: Vennskap.
Sosiale ÅTTEre setter pris på harmoniske forhold. De ønsker at alle skal være «lykkelige» og ikke ha noen grunn til å være urettferdige mot hverandre. De pleier vennskap og kan gi skjorta si for sine venner. Sosiale ÅTTEre kan være fremragende ledere som holder samfunnet sammen og lar de svake stole på deres støtte.
TYPE NI: Delaktighet.
Sosiale NIere vil være til stede og høre til. Når de tar seg sammen for å bli med i et fellesskap, nyter de det faktum at de hele tiden kan leve på livsenergien til andre og slippe å tenke på hvordan de skal fordrive tiden. De er tilbøyelige til bare å gi en brøkdel av seg selv til det som skjer i gruppen, og må lære seg til å delta mer aktivt.
Selvoppholdende undertyper
Med selvoppholdelsesdriften mener vi det som skal til av materielle betingelser for å beholde livet, eller å ha et godt materielt liv. Bolig, klær, mat osv. De fysiske livsnødvendighetene. Økonomi som gir oss disse godene. Det kan også dreie seg om vårt ytre - vår maske utad. Her er våre tanker og holdninger til vår materielle virkelighet.
TYPE EN: Engstelse.
Selvoppholdende ENere engster seg for om de vil klare det de skal. En enkelt feil kan ødelegge alt. På grunn av sin ufullkommenhet har de så å si fortjent undergang, for ufullkommenhet er ondt. ENere lever med en evinnelig frykt for å gjøre en feil som fører til ruin. Derfor har de blant annet en tendens til stadig å avbryte og korrigere seg selv når de snakker.
TYPE TO: Privilegier.
Selvoppholdende TOere mener at de fortjener spesielle privilegier som takk for sin godhet, hellighet og vennlighet («jeg har rett til...»). De regner med at andre vil gjengjelde deres oppmerksomhet og hengivenhet. Selvforsvarende TOere frykter at de vil komme til kort om de ikke selv sørger for å ligge i fremste rekke. Bak den uselviske TOer-fasaden finner vi en person som hater å gi avkall på noe.
TYPE TRE: Sikkerhet.
Selvoppholdende TREere forsøker å trygge sin status, sin suksess og sitt rykte. Penger og makt garanterer fremtiden. TREere er rede til å ofre mye for sikkerheten. De arbeider hardt for å bedre eller bygge ut sin sosiale status. Sosialt forfall eller yrkesmessig og finansiell tilbakegang er angstvisjoner som må avverges for enhver pris.
TYPE FIRE: Motstand.
Selvoppholdende FIREre nekter hardnakket å gi opp sitt selvbilde: «Jeg er helt spesiell». Enhver som kommer i deres vei og forsøker å forandre dem, må regne med å møte motstand. Selvoppholdende FIREre føler seg misforstått, de trekker seg tilbake og lider i stillhet. Fantasien deres styres av klager over deres tragiske eksistens.
TYPE FEM: Tilflukt. «Mitt hjem er min borg».
For å ta vare på seg selv trenger selvoppholdende FEMere en privat sfære hvor de uforstyrret kan trekke seg tilbake og slippe å bli uroet av andres forventninger eller nærvær. Når de trekker seg tilbake, lader de batteriene slik at de bedre kan takle stresset i møte med andre. Innen dette avgrensede området kan de gjemme seg og konsentrere seg om sine ofte dype og uvanlige tanker.
TYPE SEKS: Varme.
Selvoppholdende SEKSere utstråler varme og vennlighet for å avvæpne mulige angripere. Oppførselen til selvoppholdende SEKSere må sees i forhold til deres dype mistillit, og ligner TOerens: «Hvis bare andre liker meg, vil de ikke angripe meg».
TYPE SJU: Forsvar.
For å gjøre trusselen fra potensielle fiender og dem som forstyrrer deres intakte verden, minimal, omgir selvoppholdende SJUere seg gjerne med likesinnede som forsvarer de samme interesser, og lar seg begeistre for de samme sakene. Familien er spesielt viktig for denne undertypen. Disse SJUerne er gruppefanatikere; deres gruppe kan være en underholdnings-komité eller en bowlingklubb, et kor eller en karismatisk bønnegruppe - hvor mennesker er glade sammen: «Sammen er vi uslåelige!»
TYPE ÅTTE: Fullgode livsvilkår.
Selvoppholdende ÅTTEre opplever det urettferdig at de ikke får det de «fortjener» Ved å kontrollere sine omgivelser forsøker ÅTTEre å stå imot det som truer deres «eiendomsrett». De tåler ikke at selv detaljer «ikke stemmer». Om noen glemmer å kjøpe tannpasta i dag, kan hele systemet bryte sammen i morgen.
TYPE NI: Appetitt.
Selvoppholdende NIere lindrer truslene i livet med «narkotika», det være seg mat, drikke eller TV. Om de f.eks. er opptatt med å avslutte en spennende roman, kan de glemme verden rundt seg og sluntre unna egne plikter og oppgaver. Disse NIerne er «neglisjerte barn» som er redd for å komme til kort. De lagrer forsyninger (mat, drikke, bøker) som kan roe dem ned og samler på ting de aldri bruker, men som er der i fall de trenger det. Selvoppholdende Niere kan være helt utslitt etter korte økter med aktivitet eller etter å ha avsluttet mindre arbeidsoppgaver. Bygg nå en trelags ”kake” med den viktigste øverst, den minst viktige i bunn.