Hjelperen
Sunt Nivå
I denne fasen lever du i pakt med Guds kjærlighet. Du fungerer på ditt aller beste. Du lever i Ham og Han i deg. Vi bruker ikke vår spesifikke types løsninger på å oppnå våre mål. Vi handler ut fra kjærlighet. Det er dette som er målet for deg når du arbeider med Enneagrammet.
De som kjenner seg igjen i TYPE 2, gjenspeiler Guds ubetingede og grenseløse kjærlighet og omsorg for alle mennesker. De har en naturlig teft for å se andres behov, og ønsker å kanalisere Guds overflod av kjærlighet til en verden i nød. Deres lengsel etter at alles behov skal bli møtt og at alle må forenes, springer ut fra TOernes gudgitte særpreg.
De lengter selv etter å erfare Guds ubetingede kjærlighet og etter å vise andre fylden av Guds kjærlighet på konkrete måter.
På sitt beste er Toerne åpenhjertige, sjarmerende, støttende og genuint interessert i andre mennesker. Livet deres handler om relasjoner, og de har som regel mange og gode vennskap. Deres oppgave er å gjøre verden til et bedre sted, med mer kjærlighet og omsorg.
TOere har en sjette sans for hva andre mennesker trenger, og elsker å hjelpe til med å dekke andres behov. Gjestfrihet er bare fornavnet, og alle føler seg velkommen og sett i deres selskap. De er trofaste støttespillere når andre har tøffe tak, og er de første til å tilby praktisk hjelp. De er empatiske og sensitive for andres følelser. Om noen lider, lider de med; er noen glade, deler de gleden.
TOere bruker sine gaver til beste for andre og viser omsorg for deres helse, sunnhet, utdanning og velferd. De lar andre få kjenne seg så akseptert og verdsatt at de får tro på sin egen verdi. TOere deler generøst og kan gi bort «sin siste skjorte».
De stiller opp for andre når de må rammes av lidelse og smerte eller opplever konflikter. På denne måten gir de andre følelsen av at det finnes noen som bryr seg om dem og aksepterer dem.
TOere kan være gavmilde og sjenerøse med å bruke sin tid, sine talenter og sine ressurser på andre, uten å forvente noe tilbake. De inspirerer også andre til å gjøre det samme, slik at alle skal forstå at de er elsket, verdsatt og ivaretatt. En sunn TOer er generøs, oppmerksom, medfølende, omsorgsfull, gjestfri følsom, støttende, bekreftende, åpenhjertig, gavmild, uselvisk.
Forløste TOere kjenner sin verdi. Derfor trenger de ikke stadig vekk å bli bekreftet. Deres uavhengighet er ikke lenger en trassreaksjon, men et uttrykk for at de har funnet sin identitet i seg selv (og i Gud).
Forløste TOere forventer ikke lenger at Gud og omverdenen takker dem for deres strev. De kan glede seg og fryde seg over små tegn på oppmerksomhet. Frigjorte TOere kan også sette andre mennesker fri. De kan være takknemlige for den intimitet og oppmerksomhet som det er mulig å oppnå i forhold til andre mennesker.
Forløste TOere er glade når mennesker som de en gang bekymret seg for, går sine egne veier i frihet.
En forløst TOer kan være saklig og la fakta, ikke bare følelser, tale. TOerens følsomhet for stemninger og følelser har en svært positiv «bakside». De må lære seg å leve med denne hyperfølsomheten, og til det trenger de tålmodighet fra sine omgivelser.
Som alle hjertetyper, trenger TOerne et rom for stillhet og «objektivitet» hvor de kan være alene, bli venner med seg selv og reflektere med hodet! TOerne har nemlig en tendens til å tenke med hjertet.
En forløst TOer har stor evne til å vise kjærlighet. Den som er heldig nok til å bli elsket av en moden og integrert TOer, har en generøs tjener, en fantastisk elsker, en misunnelsesverdig venn. Slike mennesker føler dine smerter sammen med deg og tar vare på deg, fordi de vet hvor smertefulle både kjærlighetsforhold og ensomhet kan være.
TOere ønsker ikke for noen pris at andre skal gjennomleve det samme som de. Dette er styrken og skjønnheten ved en forløst TOer.
Toernes barndom
Med Toernes unike dragning mot kjærlighet og omsorg er det sannsynlig at de i sin barndom opplevde at kjærlighet og bekreftelse ble holdt tilbake, ved at de fikk skjenn dersom de ikke var snille og omsorgsfulle overfor andre. Noen TOere hadde kanskje en barndom de opplevde grå og trist; de manglet ekte trygghet og følelsen av å ha et hjem.
Samtidig fikk de ros når de delte, var uselviske og hjelpsomme, noe som også var veldig naturlig for dem. På den ene siden skammet de seg over det som kunne virke som selvopptatthet, og på den andre siden kjente de seg bekreftet for sin elskelige natur.
Noen TOere husker også at de tidlig i barndommen hadde en opplevelse av at de fungerte som en følelsesmessig støtte for andre familiemedlemmer. De hadde følelsen av at de mÅTTE være til nytte for å bli lagt merke til og elsket. Det budskapet de oppfattet, lyder omtrent slik:
- Jeg blir elsket når jeg er kjærlig, forståelsesfull og beredt til å hjelpe, og fortrenger mine egne behov.
De lærte seg å verge sitt ømtålige sinn fra skamfølelsen ved å knytte seg til andre som de kunne ta seg av for derved å gjøre seg fortjent til kjærlighet. Disse tidlige erfaringene og deres gudgitte tilknytning til Guds kjærlighet bidro til misoppfat-ningen:
- Jeg er elsket og anerkjent om jeg tar meg av andre uten å ta hensyn til mine egne behov. Som en konsekvens av dette bruker Toerne opp sin energi i forsøket på å gjenskape Guds kjærlighet og omsorg, ved å gi uselvisk og grenseløst, og ved å tilsidesette sine egne behov.
I sin selvfornektelse og selvoppofrelse bruker de Jesu ord «Det er saligere å gi enn å få» for alt det er verdt. Innerst inne sørger de over at de ikke er elsket som de er, og de tror at de vil bli avvist eller mislikt om de ikke makter å imøtekomme andres behov.
Dette er veldig smertefullt for dem. Toernes svakhet er derfor at de overidentifiserer seg med kjærligheten og omsorgen som er deres guddommelige gave, og at de kjenner på det tunge ansvaret at de må skape kjærlighet med sine egne ressurser.
Middels nivå
Du handler i egen kraft. Du fungerer godt, men ikke optimalt. Du handler ikke nødvendigvis ondt, men du har ofte kun ditt eget beste før øye. Vi bruker ofte vår typespesifikke måte å takle problemer på. Du har fremdeles en vei å gå.
Toernes oppmerksomhetsfokus er andres behov. De skanner den sosiale horisonten for å se hvordan og hvem de kan hjelpe, og når de ser et behov, føler de en trang til å gripe inn selv om ingen spør om det. Noen ganger ser de behov som ikke engang finnes. De tror at de må hjelpe for å holde kontakten med andre og for å bevare fellesskapets anerkjennelse. De kan nærmest forlede andre til å tro at de trenger deres hjelp, og de kan oppleves som manipulerende, påtrengende og nedlatende. Når ingen trenger dem, føler de seg avskåret fra andre mennesker og setter alt inn på å finne ut hvordan de kan bidra.
Toere tilhører hjertesenteret og er opptatt av hvordan de oppfattes av andre. De har et stort behov for å bli likt og anerkjent. Derfor søker de bekreftelse ved å gjøre seg uunnværlig og behøvd. I håp om å få oppmerksomhet og anerkjennelse forteller de gjerne om hva de har gjort for å hjelpe andre.
De ønsker å bli sett på som den ideelle hjelper; det kan gå så langt at de til og med framstiller seg som en martyr eller redningsmann. Selv om det å hjelpe gir dem mye glede, har de lett for å overdrive og gir til de blir helt utslitt. Dersom hjelpen ikke tas godt imot, blir de såret og fornærmet. Det kan være i form av en underliggende, skjult bitterhet, eller komme til uttrykk som verbale anklager om at de blir oversett eller tatt for gitt. Siden de er avhengig av at andre anerkjenner deres uselviskhet.
Vårt sosiale nettverk ville falle sammen uten alle TOerne som ofrer seg selv for at andre skal ha det bra. De er velgjørere, givere og hjelpere. Dette er deres største gave. Men de må motstå sin tilbøyelighet til å fremstille seg selv som helgener og martyrer.
Usunt nivå
Du er som et foreldreløst barn. Du virrer rundt i verden uten mål og mening. Du lar deg rive med av følelser og fristelser. Har vanskelig for å finne stabilitet i livet. Du bruker ofte din verste typespesifikke måte å handle på. Din handlemåte kan ofte skade deg selv.
I sine aggressive faser kan de under noen omstendigheter kutte hodet fullstendig ut. I slike situasjoner vil de overhodet ikke vite av logikk:
På den annen side må TOere må være oppmerksomme på to faresignaler: skam og beskyldninger.
Når de skammer seg over sine egne behov, er TOerne i følelsesmessig fare. Det samme gjelder når de begynner å legge skylden på andre mennesker eller Gud. Så snart de kjenner at de kommer til kort, trenger de en syndebukk. Det kan være et rent helvete å pådra seg hat fra en TOer. TOerne kan hate like intenst som de kan elske. De kan bli uvanlig grusomme mot seg selv eller andre. Dette er den verste deformering som kan skje med en TOer, som jo egentlig er både kjærlig og hjertevarm.
TOerne må lære seg å si nei og formulere sine egne behov klart og tydelig.
En uforløst TOer skjemmer bort og steller for andre mennesker uten å være spurt. Men hvis de andre opplever dette plagsomt, hvis det blir for tett, så de forsøker å holde en viss avstand i stedet for å gjengjelde denne «kjærligheten», føler TOeren seg forrådt og utnyttet.
Fordi TOere baserer sin identitet på hvordan andre oppfatter dem og reagerer på dem, er det som om de stadig holder et termometer opp i luften for å måle den sosiale temperatur og vindretning.
TOernes stemningsbarometer stiger og faller alt etter hvor mye sympati eller antipati de blir møtt med.
Hjertetypene, TO, TRE og FIRE er «utenfra-styrte mennesker». Deres velbefinnende avhenger i første rekke av hvordan omgivelsene reagerer på dem. Hos et barn er dette forståelig og mulig å unnskylde. De kan fortsette denne atferden gjennom hele ungdomstiden.
Problemene oppstår når de fortsetter å oppføre deg slik som voksen. En eller annen gang begynner dette spillet å irritere andre mennesker, eller til og med a gå dem på nervene.
Hvis du tilbringer noe tid sammen med en umoden TOer, vil du oppdage at han eller hun sender ut ganske krevende signaler. Du får følelsen av at TOeren klamrer seg til deg.
- Legg merke til meg! Ta på meg!»
Men det egentlige trylleformularet lyder:
- Ha bruk for meg!»
TOeren har behov for å bli behøvd. Alt du trenger å si til TOerne, er: «Jeg trenger deg!» så viker all motstand. Da vil de nærmest overfalle deg for a være til nytte for deg og hjelpe deg, selv om de ikke har tid eller krefter til det. Så snart de hører dette lille ordet «trenger», skraper de sammen den lille rest av energi de har, og iler deg til hjelp.
Etterpå går og er sinte på seg selv fordi de enda en gang ble snakket rundt til å gjøre noe.
- Hvorfor lot jeg meg bli utnyttet enda en gang? Hvorfor ble jeg med i denne dumme arbeidsgruppen? Hvorfor lovte jeg å bake en kake? Jeg har jo ikke noe moro av det en gang!
I det øyeblikket de ble spurt, var det derimot så godt at noen hadde bruk for dem, at TOeren ikke kunne motstå fristelsen til å si ja.
TOere har lett for å gråte; de er sensitive og fulle av følelser. De er teddybjørner, de liker å kose og kjæle. TOere liker å snakke om kjærester og kjærlighet. De lengter etter å bli elsket og å elske med hele sitt hjerte og få lov til å leve for sin elskede.
Toernes grunnleggende frykt er å være ubrukelig og ute av stand til å hjelpe.
Toernes grunnsynd er stolthet. Dette viser seg på to måter. Den ene er at de tror de vet best hvordan en annens behov skal møtes, ja til og med bedre enn den som de antar trenger deres hjelp. De er stolt av hvor flinke de er til å ta hånd om både mennesker og situasjoner; det er som å gå rundt med en fortjenestemedalje i hjelp og omsorg. Deres overdrevne engasjement i andre menneskers liv kan oppleves som nedlatende, for det kommuniserer at den andre ikke er i stand til å ta vare på seg selv uten Toerens innblanding. Dette forsterker bare deres falske behov for å behøves.
Et annet tegn på denne stoltheten er hvordan de overser sine egne behov og ønsker. De vender seg bort fra seg selv ved å vende seg til andre. Det føles selvisk og galt å ta hensyn til seg selv, det er som å g å på akkord med sin identitet som hjelperen. I stedet for å rydde opp i eget kaos lar de seg drive til å bruke all sin tid og energi på andre. Det er veldig vanskelig for dem å be om hjelp, så de forsøker heller å vende oppmerksomheten bort fra sine egne behov. De vil ikke være avhengige av andre eller ligge dem til byrde. Når andre hjelper dem, får de skyldfølelse og føler plikt til å betale tilbake heller enn å ganske enkelt ta imot og takke. Toernes stolthet viser seg til fulle i den manglende likevekten i deres relasjon til andre:
«Etter alt jeg har gjort for deg, skylder du meg vennskap, beundring og takknemlighet.»
TOere som er fanget i seg selv, strever med identitetsproblemer. De forandrer seg hele tiden slik at de alltid kan dekke behovene til den personen som for øyeblikket er til stede. Slik oppstår et flertydig selvbilde
Derfor foretrekker ofte TOere å være sammen med bare en person om gangen. Hvis flere mennesker de har et nært forhold til, er til stede samtidig, vet ofte ikke TOere lenger hvilket selvbilde som skal aktiviseres. Bortsett fra slike forvirrende situasjoner opplever ikke TOeren disse forskjellige jeg-tilstandene som et problem, men som en berikelse:
- Hver enkelt av mine venner får frem en spesiell side ved meg. Derfor ønsker jeg ikke å miste en eneste av dem.
TOere har vanligvis en stor bekjentskapskrets. De er snare med å kalle folk venner. De vil helst være spesielt viktig for alle sammen, og vokter sine relasjoner med et snev av sjalusi. De er stolte over at så mange mennesker vil betro seg til dem, og kan føle andre menneskers behov rent fysisk. Men de har også en tendens til altfor raskt å komme med gode råd og foreslå løfterike løsninger. De liker å smigre og bekrefte andre mennesker.
TOerens store fristelse er å hjelpe andre hele tiden og på den måten unngå seg selv. Det er som om TOernes identitet ligger i andre menneskers ønsker og behov, det betyr: utenfor dem selv. Dette fører ofte til et kaotisk følelsesliv.
Umodne TOere har vanskelig for å finne sitt eget sentrum. Når de er alene, detter taket i hodet på dem. Meditasjon og bønn i «lønnkammeret» vil etter en kort stund gjøre dem engstelige; det finnes jo ingen andre der som kan bekrefte dem og være nær dem, og de er redde for ikke å finne noe annet i seg selv enn et stort svart hull og alarmerende uro.
TOere har en tendens til å forføre andre mennesker. I svært nevrotiske tilfeller kan dette til og med føre til misbruk av barn. Barns hjelpeløshet og behov kan virke tiltrekkende på en TOer, og dette behøver ikke å dreie seg om SEKSuelt misbruk. Ofte er det nok å bruke et hjelpeløst barn som erstatning for egne behov. Barnet får all den kjærligheten som de ønsker for seg selv, men av en eller annen grunn ikke kan få. På denne måten elsker de egentlig bare seg selv.
Denne tilsynelatende oppofrende holdningen er en «legitim» måte å leve ut sin egoisme på. TOere har stort hjerterom for forlatte og foreldreløse barn som trenger hjelp. De finner stor glede i å fjernadoptere barn i den tredje verden. Det er så fantastisk at noen trenger dem. Dette er gaven som samtidig er TOernes dilemma: De gir andre nøyaktig det de selv ønsker.
Fordi det inni dem finnes et forlatt barn, blir de spesielt grepet av å se andre barns nød. Mennesker som tilsynelatende er svakere og mer hjelpeløse enn de selv, gir dem en følelse av styrke.
Den som kan hjelpe, har makt! TOerne lengter i det minste på overflaten etter sammensmeltning med andre. Men også dette lever de ofte heller ut utenfor seg selv enn i sitt eget liv: De tenker hele tiden på hvem som passer for hver andre, og de forsøker koble folk sammen. Så snart det oppstår romantiske følelser mellom to personer i deres omgangskrets, trer TOerne i aksjon for å skape eller fremme kontakten. Eller motsatt: de gjør snedige forsøk på å hindre at to finner sammen, fremfor alt hvis de frykter å miste en av de personene som er involvert.
Mange TOere liker å lese kjærlighetsromaner. Et liv uten romantisk kjærlighet ville ikke vært halvparten så godt! Forløste TOere har lært å elske uten betingelser, uten baktanker og uten å holde regnskap. Riktignok er det en fin balansegang mellom selvoppofrende nestekjærlighet og et manipulerende hjelperkompleks. Spesielt i kirkelig sammenheng er det ofte blitt drevet et høyt spill med kravet om at vi skal fornekte oss selv og tjene andre.
I kjærlighetsforhold kan TOere fort «ta den andre i besittelse». Noen ganger søker de partnere som er svake og avhengige. En klassisk konstellasjon er forholdet mellom en TOer (vanligvis en kvinne) og en alkoholiker eller narkoman.
Fenomenet co-dependens (avhengighet av partnerens avhengighet) har noe vi har fått belyst i de senere år: Hun hjelper ham, holder ut med alt, tilgir ham og gir ham en sjanse til. Det hun ikke ser, er at dette er som å gi ham gift; det tillater ham å oppføre seg som før. Ubevisst er det nettopp det hun forsøker å oppnå, selv om hun aldri ville kunne innrømme det, verken overfor seg selv eller andre.
For hvis han blir frisk og uavhengig, kan det jo tenkes at han ikke trenger henne, og til og med vil forlate henne. Når umodne TOere blir såret, kan de plutselig slutte å være søte og føyelige, og vise sine klør. I slike øyeblikk er de i stand til å krenke og skade nettopp den personen som de angivelig elsker over alle.
Den uforløste TOer mener kjærligheten skal være varm og myk. Når en annen ikke følger spillereglene og torpederer dette kjærlighetskonseptet, finnes det ingen utvei for TOerne. Da kan det hende at de plutselig blir «furier» og bokstavelig talt går over lik.
TOerne er brennende interessert i andres problemer og forventer at andre mennesker stoler fullt ut på dem. På den annen side er det vanskelig for TOere å vise sitt sanne jeg. Dette er deres stolthet. De kan være søppelbøtter for alle og enhver, men skyr tanken på å skulle være virkelig avhengig av andre.
Det kommer av at de skjemmes for å vise at de selv har behov, og at de er redde for ikke å bli forstått, eller for å bli avvist. Noen ganger skyldes det følelsen av at «det er ingen som liker meg likevel!».
Når TOere skal til skriftemål, en samtale med presten eller til psykoterapi, er derfor terskelen tilsvarende høy. På psykiaterens sofa må de jo innrømme hvor store behov de faktisk har. Samtidig er det nettopp det de lengter etter å kunne gjøre, uten å bli avvist.
TOere åpner seg selv fullstendig bare når de er sikre på at den andre vil akseptere dem. Derfor trenger TOerne minst én person som de stoler tilstrekkelig på til å kunne fortelle dem alt, og det de særlig ønsker seg, er støtte og forståelse for sin oppførsel. Skarp eller direkte kritikk er som å dra teppet vekk under beina på en TOer.
Når du skal gi råd til en TOer i sjelesorg, må du gjøre det meget forsiktig. Fremfor alt må du la ham eller henne føle seg akseptert og elsket på tross av det de har sagt. TOere trenger først av alt en masse aksept og «myk» kjærlighet før de er rede til å la seg utfordre av den «harde kjærligheten». Det er ingen tilfeldighet at det finnes flere kvinner enn menn i TOer-gruppen.
Det er likevel verdt å merke seg at utenforstående ser på TOerens energi som typisk for kristendommen.
TOere må få tillatelse og oppfordres til å se sine egentlige behov, som de ofte ikke engang kjenner. De vil ellers aldri klare å bryte ut av den rollen de spiller og som for øvrig er svært så behagelig for omgivelsene. TOerens grunnsynd er stolthet. Her ser vi hvilken skarpsindig psykologisk innsikt i synden som er gjemt i Enneagrammet. Det fører oss bak kulissene. Stolthet er noe annet enn innbilskhet og narsissisme. Stolthet er uttrykk for et oppblåst selvbilde eller et «inflasjons-ego».
Umodne TOere prøver å vinne venner ved å vise kjærlighet. Det problematiske ved denne holdningen er at de gjennom sin oppmerksomhet og omsorg manipulerer andre og gjør dem avhengige. Stolthet gjør det vanskelig for TOere å finne en åpen atkomst til seg selv og til Gud. De har vanskeligere enn andre for å komme til en ekte selverkjennelse og syndsbekjennelse.
Å erkjenne sin synd er jo ensbetydende med å bli oppmerksom på sin egen stolthet, som jo i sin tur er til hinder nettopp for en slik erkjennelse. Nøktern anger er fremfor alt et spørsmål om et «objektivt selvbilde». TOere må jobbe hardt for å få plassert en «indre observatør», slik at de kan stå imot sin naturlige subjektivitet. TOere har også vanskelig for å bygge opp et hjerteforhold til Gud.
I bunn og grunn trenger de ikke Gud, fordi de selv er så sterke og handlekraftige. De er snarere overbevist om at Gud trenger dem. Hvordan skal Gud redde verden uten dem? Stoltheten til TOere som er fanget i seg selv, er ikke bare rettet mot deres (trengende) medmennesker, men også mot Gud. Deres kjærlighet vil redde verden!
TOere forventer takknemlighet fra alle andre, inklusive Gud. Stoltheten får dem noen ganger til å føle at det er de som skaper og opprettholder livet. Derfor har de vanskelig for å være takknemlige overfor livet selv, og slik stenger de seg ute fra den virkelig glede i livet.
Uforløste TOeres skyggeside er falsk kjærlighet. Stoltheten deres består i at de anser denne falske kjærligheten som ekte, og blir forurettet når andre avviser den.
Forløste TOere har derimot evnen til ekte kjærlighet. Den er ikke lenger kunstig «selvoppofrende», men spiller med åpne kort, sier fra om egne grenser og behov, og slipper andre mennesker fri.
TOernes unnvikelsesstrategi består i å fortrenge egne behov og overføre disse behovene på andre. De må lese Bibelen mer nøyaktig: … Du skal elske din neste som deg selv. Matt 22,39b
De må erkjenne sine behov hvis de skal kunne gi ekte kjærlighet.
TOere skjuler sine behov. De er redde for hva som kunne skje hvis deres enorme behov for varme, kjærlighet og intimitet, kom ut av kontroll. TOerens behov er som regel av emosjonell karakter: ømhet, sex og tilknytning.
Derfor kan også andre sanselige behov lett bli erstatninger for dette: Å spise, å drikke eller å gjøre innkjøp til man stuper. Mange TOere er avhengige av sjokolade. Etter at de dagen lang har undertrykt sine egne behov og oppfylt andres, sier de om kvelden:
- Dette har jeg jammen fortjent. Jeg må belønne meg selv for at jeg fra morgen til kveld har gjort alt dette som jeg egentlig ikke ønsker å gjøre.
Påfallende mange TOere er overvektige. Det dreier seg ofte om trøstespising for manglende kjærlighet. TOerens forsvarsmekanisme er fortrengning. I likhet med ENeren fortrenger TOeren negative impulser og følelser. Spesielt gjelder dette områdene aggresjon og SEKSualitet.
Det er vanskelig for TOeren å innrømme klart og tydelig:
- Du gjør meg rasende!» eller: Jeg tenner på deg!
Begge deler kan jo føre til at kjærligheten trekkes tilbake, eller til at de blir avvist. Like fullt merker man som regel lett hva som foregår inne i TOerne. De ønsker verken å skjule sine følelser eller å vise dem. Derfor uttrykker de sin stemning på en indirekte måte, og sørger for at de blir lagt merke til uten at de må ta ansvar for det.
Forurettede TOere kan uten å ha sagt et eneste stygt ord forgifte atmosfæren i en hel gruppe. Når de blir spurt om hva som er i veien, svarer de med den uskyldigste mine:
- Hvorfor skulle det være noe i veien med meg? Jeg har det bare bra!
De uforløste TOeres fallgruve er overdreven imøtekommenhet eller smiger. De fornekter seg selv for å tilfredsstille andre. De skammer seg så mye over sine egne behov at de må gjøre andre avhengige av seg selv for å utvikle en følelse av å ha verdi.
Dette fører igjen til at TOere utvikler en sterkt uavhengig side som forbauser folk omkring dem. En eller annen dag går de trøtt av å være avhengig av kjærlighet, ros og klapp, og går brått til den andre ytterlighet.
Nå vil de bevise for all verden hvor uavhengige de er. De trekker seg unna, gjør plutselig det de helst vil, og kjemper med nebb og klør for sin «frihet». Dette fenomenet kan anta groteske former.
TOere får mange problemer fordi de ikke kan si nei og derfor lover mer enn de er i stand til å holde. Etterpå ergrer de seg over å ha gått med på det, og på toppen av det hele føler de skyld fordi de ikke makter å innfri sine løfter. At noen har bruk for dem, enten det nå er verdens «fattige» eller en viktig person de kan tjene og arbeide for, er som en indre tvang for uforløste TOere.
TOere kan også selv være gode ledere hvis de greier å tøyle sin partiskhet og subjektivitet, og ikke bare omgir seg med mennesker de liker. For TOere er tilbøyelige til å samle en krets av «disipler» som «forstår dem», rundt seg. Kritikere har ikke store sjanser til å komme inn i denne indre sirkelen.
Når «disiplene» så vil frigjøre seg fra TOerens innflytelse, kan det oppstå kompliserte løsrivningsprosesser. TOernes frykt for tap sørger for at mennesker som står dem nær, bindes med usynlige tråder. Som regel synes likevel TOere at lederrollen blir for tung; den medfører så mye ansvar. TOere vil helst også være «nummer TO», den grå eminense bak kulissene, med mye makt og lite ansvar.
De er redde for ensomme og utsatte posisjoner hvor de føler seg isolerte og det er lett å angripe dem. En enkelt kritiker som ikke følger «spillereglene» eller som ikke «forstår», er nok til å få en TOer til å føle seg forfulgt av alle.
TOerens nestekjærlighet og tilstedeværelse har imidlertid også sine mørke sider som man ikke legger merke til ved første øyekast. TOere er «smiskende» og har et overdrevent behov for bekreftelse.
Andre TOere forteller at de bare opplevde en betinget kjærlighet. De mÅTTE kjøpe kjærlighet fra viktige personer i sitt liv, med god oppførsel. Hvis de levde opp til betingelsene, kunne de under visse omstendigheter få mye kjærlighet og trygghet. Denne «gode» barndommen som disse TOerne hadde, hindret dem i å bli sinte eller lei for at de stadig ble oppfordret til overdrevent god oppførsel.
For TOere - i motsetning til ENere er det å være «god», ikke en moralsk kategori. TOere gjør i stedet krav på å være «snille» og hjelpsomme, og er som regel overbevist om at det er nettopp det de er. Det svarer imidlertid ikke nødvendigvis til den objektive realitet eller andre menneskers syn på saken.
Det klassiske bildet av en TOer er karikaturen av den «jødiske mor». Hun beskytter sine barn som en rugende høne, samtidig som hun sørger for at de har bruk for henne. Men stakkars dem hvis takken uteblir:
«Hvordan kan dere gjøre dette mot meg, etter alt det jeg har gjort for dere?»
Veien videre
TOerens gave eller åndsfrukt er ydmykhet, det motsatte av stolthet. Når TOerne kommer til det punkt at de erkjenner sine egentlige motiver («Jeg gir, så jeg kan få»), fører det til en klarhet som er dypere enn man kunne forestille seg.
Når TOeren våger å utholde denne innsikten og tygge på den, smake på den og fordøye den, da er forvandling og helbredelse mulig.
Guds tiltale til TOeren kunne vært slik: Du må bli fri fra troen på at du må hjelpe og redde andre for selv å være elsket, godtatt og anerkjent. Du er rett og slett elsket uavhengig av hva han kan bidra med. Toeren må gi slipp på byrden av å være andres redningsmann og kjærlighetens budbringer.
En av TOerens livsoppgaver består i å oppnå en viss grad av saklighet og å fri seg fra sladder, smiger, falsk intimitet, sentimentalitet og den evige søken etter bekreftelse.
TOeren må langsomt lære å være mindre påtrengende med sine tjenester:
«Er det noe jeg kan gjøre for andre som ikke blir lagt merke til, eller som jeg ikke blir belønnet for!»
Som regel sørger TOeren for at andre mennesker er informert om deres «gode gjerninger». For å overvinne denne avhengigheten av bekreftelse, må TOeren vanligvis gjennom dype og smertefulle opplevelser av tap og overleve. Sorgarbeidet, som har til hensikt å løse opp symbiotiske forhold, kan bli porten til en klarere selvforståelse og til frihet. Først etter at de har lært «å gi slipp på», vil TOerne merke at de kan stå på egne ben og enda være lykkelige.
Guds tiltale til Toeren er slik: Innrøm at stoltheten din er basert på at du tror du er uerstattelig, og at du er den som vet best hvordan andre skal hjelpes. Godta dine egne begrensninger når det gjelder tid, penger, krefter og evner. Gi slipp på behovet for å bli sett og anerkjent for din uselviske hjelpsomhet. Erkjenn ydmykt dine egne behov, og ta deg tid til egenomsorg uten å få dårlig samvittighet eller å tenke at du er egoistisk.
La også andre personer gi deg omsorg. Ved å gi slipp på behovet for å behøves vil du kunne elske andre mer betingelsesløst. Anerkjenn at din lengsel etter at alle skal oppleve kjærlighet og omsorg, kommer fra meg. Stol på at jeg vil bruke din innebygde følsomhet for andres behov til å spre min kjærlighet til en såret verden.
Toere som gir slipp på sitt behov for å behøves, blir mer ydmyke, kjærligheten blir renere og sjenerøsiteten mer ekte. De blir i stand til å ta imot kjærlighet fra Gud og fra andre uten at de må fortjene det ved overdreven hjelpsomhet. Ydmykhet innebærer å innrømme egne behov og gi rom for egenomsorg i en travel hverdag, uten å få skyldfølelse.
I prosessen med å gjenopprette sitt beste selv, kan TOere kjenne en dyp anger når de innser at deres hjelpsomhet i stor grad har vært motivert av deres eget underbevisste behov for kjærlighet og bekreftelse. Det er jo stikk motsatt av hvordan de har sett seg selv.
Gjennom en slik ydmykende og ærlig innsikt kan de bli i stand til å løsne grepet om den indre tvangen til alltid å mÅTTE hjelpe når de ser et behov. De får frihet til å si nei og til å godta at det ikke alltid passer eller er ønskelig at de hjelper. Det setter også andre fri til å hjelpe seg selv og ikke være så avhengige av hjelp. Resultatet er at andre føler seg mer vel i TOernes selskap. Kjærligheten de da utstråler, er ren og ubetinget, uten undertoner.
En TOer som har dreid oppmerksomhetsfokuset over fra andres behov og til å stole på at Guds kjærlighet gis dem uavhengig av deres hjelpsomhet, vil bli en klok tjener som stoler på Guds hjelp til å bedømme når og hvordan gaven til å vise omsorg skal tas i bruk. Han eller hun vil kunne la sann og ekte kjærlighet strømme til andre uten å forvente bekreftelse eller gjengjeldelse, og de vil oppleve mer likevekt i sine relasjoner når de med takknemlighet selv kan ta imot hjelp.
Grunnønske: Å bli verdsatt, elsket og ønsket.
Grunnfrykt: Å bli avvist og være uønsket; å bli funnet verdiløs, trengende, ubetydelig, eller uverdig kjærlighet.
Grunnfrykt: Stolthet: Å fornekte dine egne behov og følelser mens du bruker din sterke intuisjon til å oppdage og fokusere på andres følelser og behov.
Grunnlengsel: At du er ønsket og elsket.
For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Ef 2,10
