I stress-situasjoner søker mennesker lettelse og trøst ved å gå med pilene til en annen type i Enneagrammet som man betegner som stresspunktet. Men ved dette punktet vil de bare finne en falsk trøst som i det lange løp er destruktiv. Veien i motsatt retning av hva pilene viser, fører til integrasjon.
I tider med positiv livsfølelse, etter frigjørende erfaringer og på vår vei mot åndelig modenhet, finner vi sann trøst ved de positive kvalitetene i egenskapene vi får kontakt med dersom vi går mot pilene til vårt «trøstepunkt».
For eksempel: TOere som er overanstrengte og helt på felgen, oppfører seg som uforløste ÅTTEre. De blir autoritære, aggressive og i verste fall voldelige. Deres falske trøst ligger i det ÅTTEren idealiserer: «Jeg har makt». De samme TOere finner trøst og integrasjon hvis de bare går mot FIREren, lever ut sin kreative og estetiske side og oppdager: «Jeg er noe helt spesielt, selv om jeg en og annen gang ikke er til for andre» Det å «skjelne åndene» som Paulus og Ignatius snakker om, betyr å utvikle en åndelig «instinktiv visshet» for hvilke av mine impulser som skaper liv og hvilke som ødelegger det.
Ifølge Ignatius, uttrykker falsk trøst seg i åndelig forvirring, indre opprør og mørke, i rastløshet og avsky eller tvil og egoisme. På den annen side manifesterer sann trøst seg gjennom en erfaring av åndelig glød, takknemlighet, fred og kraft Beskrivelsene som følger forutsetter kunnskap om personlighetsbeskrivelsene.
På de neste sidene om sann og falsk trøst er det svært mye snakk om umodne (uforløste) mennesker. Vurdér derfor nøye hva du vil ta til deg fra denne bolken.
