Perfeksjonisten 

Sunt Nivå

I denne fasen lever du i pakt med Guds kjærlighet. Du fungerer på ditt aller beste. Du lever i Ham og Han i deg. Du bruker ikke din spesifikke types løsninger på å oppnå dine mål.Dui handler ut fra kjærlighet. Det er dette som er målet for deg når du arbeider med Enneagrammet.

Som ENER vil du gjerne oppnå fullkommenhet. Det du drømmer om er en verden hvor det som er feil, blir brakt i orden igjen. Ditt gudgitte vesen er godhet og hellighet. Ditt ønske er å finne ut en måte å gjøre denne verden til et perfekt sted å leve i.

Du vil at alt skal være riktig - et veldig fjernt ideal. Men du strever etter å nå dette med alle dine krefter. Du er ubestikkelighet, og verdsetter sannhet og rettferdighet høyt. Dette gir deg en stor moralsk tyngde. Du er beredt til å gjøre mye for ditt ideal.

Du er glad i å ferdes i naturen, for der finner du at tingene er slik de skal være. Man kan bare så, og vanne, så vil Gud gi vekst. Naturen er perfekt i dine øyne. Der er alt riktig og slik det skal være. Skapt av Gud for å fungere i perfekt harmoni. Dette er jo Gud som viser sin fullkommenhet. Du møter kanskje Gud også på det sterkeste når du kan beundre skaperverket.

Kanskje har du også interesser i naturfag? Botanikk, økologi. Kanskje har du spesielle interesser for selve mennesket? Sosiologi eller psykologi?

Alle ENere sier at den rene skjønnheten og ektheten i naturen beveger dem dypt. Da er det som om hjertet lettes og de slapper av med hele seg. De trenger ikke fikse noen ting, for alt er perfekt akkurat slik det er. De kan ganske enkelt puste inn skapelsens storhet - bølgende kornåkrer, en solnedgang ved havet, eller synet av en fisker som trekker inn fangsten. Det naturgitte nærer noe i dypet av sjelen, og de kjenner at de står i forbindelse med noe hellig og rett. Det varer kanskje bare et flyktig øyeblikk, men det inviterer dem tilbake til deres unike, guddommelige gave og lengselen etter Guds fylde og fullkommenhet.

Men du kan ikke fordra å gjøre feil. På ditt beste er du inkarnasjonen av perfeksjon. Du går for fullt inn for å gjøre verden til et perfekt sted å leve i, for deg og alle andre mennesker. Du ser også lett hva verden mangler, og kan fortelle alle og enhver hva de må gjøre for at verden skal bli perfekt. Du er til å stole på, er ansvarlig, pliktoppfyllende og svært prinsipp-fast.

Du engasjerer deg ofte og sterkt i etiske og moralske saker. Du klarer å finne nye, måter å løse problemer på, og du har et naturlig talent for å skape orden av kaos. Andre ser opp til deg på grunn av måten du bruker ditt liv til det beste for alt og alle. Du trives godt når du har gjort en god jobb, og særlig om det du har gjort har vært nyttig for verden og dens beboere.

Du er svært nøye på å reagere mest mulig veloverveid og fornuftig. Dette vil igjen si at du neppe er særlig spontan.

Barndom

Fordi du er skapt med en stor sans for rettferdighet og fullkommenhet, har du trolig også tidlig i livet opplevd dype skuffelser og frustrasjoner fordi ingenting nådde opp til din lengsel etter det ideelle - heller ikke du selv.

Du ville at livet skulle være ordentlig og forutsigbart, men det var det bare ikke. Så når du ble irettesatt som barn, tolket du det som et tegn på at du ikke var god nok. Det gjorde vondt at andre så din mangelfullhet.

Og selv om du kjente tilfredsstillelse når du fikk ros for å ha gjort noe bra, styrket dette bare oppfatningen om at ting skulle være perfekt. Du lærte å beskytte deg fra skammen over å bli irettesatt eller straffet, ved å gjøre det som ble forventet av deg.

De tidlige barndomsopplevelsene og følsomheten for kritikk bidro til misoppfatningen «jeg gjør meg fortjent til kjærlighet og bekreftelse ved å være perfekt, god og gjøre ting riktig».

Denne indre drivkraften mot det perfekte fører til et liv der man forsøker å gjenskape det rette og det gode ved å endre alt som virker feilaktig og mangelfullt. Det som opprinnelig var en gave til å speile Guds fullkommenhet, ble dreid i retning av å bli en byrde der man tok på seg ansvaret for å få alt rett, både ved seg selv, ved andre og ved verden.

Fra de er små, forsøker ENere å være dydsmønstre. Allerede i våre første leveår internaliserer vi disse uttalte eller uuttalte stemmene som sier: «Vær modig! Oppfør deg pent! Anstreng deg! Vær ikke barnslig! Gjør det bedre!»

Vi har bestemt oss for å fortjene kjærlighet fra dem som omgir oss, ved å møte deres forventninger og være «gode». Vi forsøker å finne frem til, utvikle og holde oss til målestokker for «godt» og «dårlig», «riktig» eller «galt». Denne krevende stemmen i oss forstummer aldri.

Ofte er den ene av foreldrene til en ENer moralistisk, perfeksjonistisk eller evig utilfreds: Gjerrig med ros, prestasjoner over gjennomsnittet blir tatt som en selvfølge. Vi små ENere innfridde kravene fordi vi ikke ville miste kjærligheten fra den vi stod oss aller nærmest.

Mange foreldre kompenserer for det de selv mangler eller for sine egne uoppfylte livsdrømmer, ved å forsøke å ta igjen og virkeliggjøre det de har gått glipp av, gjennom sine barn.

For ikke å miste foreldrenes kjærlighet, lærer barnet seg å oppfylle deres behov og forventninger. Dermed sperrer de tilgangen til sine egne følelser og behov og til sitt sanne jeg. Mange av ENerne er slike «begavede barn».

Ifølge Sigmund Freud spiller renslighetsoppdragelsen en stor rolle i denne sammenhengen. Mønsterbarnet blir uvanlig tidlig «rent».

ENernes sår er en tapt barndom. Altfor tidlig måtte de ta ansvar, være voksne og veloppdragne. Dermed har de mistet tilgangen til sitt indre barn, og forsøker i stedet - hele livet - å være «voksne» i betydningen rene, pene, fornuftige og (moralsk) uangripelige. ENere streber etter personlig fullkommenhet og integritet. Dermed strekker de seg etter et uoppnåelig mål.

Middels nivå

Du handler i egen kraft. Du fungerer godt, men ikke optimalt. Du handler ikke nødvendigvis ondt, men du har ofte kun ditt eget beste før øye. Du bruker ofte vår typespesifikke måte å takle problemer på. Du har fremdeles en vei å gå.

TYPE 1 hører til magesenteret i Enneagrammet. Deres opplevelse av det ufullkomne sitter ofte dypt i kroppen og fordrer en respons. Deres intuitive oppmerksomhet på problemer, både i eget liv og globalt, er så smertefull at de føler seg tvunget til å tilby mulige løsninger der de kan utgjøre en forskjell.

Selv små ting, som et bilde som henger skjevt eller rotete omgivelser, plager dem fysisk. I likhet med de andre magetypene har de et stort behov for makt og kontroll. Hos ENerne får det utløp ved at de er konstant årvåkne overfor omgivelsene, arbeid, mennesker og seg selv, slik at ingenting slipper unna og ender i kompromisser og ufullkommenhet.

Det faktum at ikke alt er i sin skjønneste orden i deres eget liv, skaper indre stress og uro. Deres stadige anstrengelser for å skape det guddommelig perfekte påfører dem også kroppslige spenninger.

De viser en sindighet, en evne til kritisk vurdering og stiller moralske krav som nok kan gjøre inntrykk, men som også kan slå over i belærende prekener, dømmesyke, skjenn og egenrettferdighet.

I en ENers omgivelser har andre mennesker lett for å føle at de ikke er «bra» nok. ENere skaper et subtilt forventningspress omkring seg. Man merker det på atmosfæren, men også gjennom kroppsspråk (pekefinger) og mimikk (rynket panne). Hangen til perfeksjonisme hindrer ENerne i å oppdage og tillate egne feil og egen utilstrekkelighet, særlig negative følelser som ergrelse og sinne. Dermed oppstår det en illusjon om moralsk overlegenhet som andre opplever retthaversk og dømmende.

Usunt nivå

På dette nivå er du som et foreldreløst barn. Du virrer rundt i verden uten mål og mening. Du lar deg rive med av følelser og fristelser. Har vanskelig for å finne stabilitet i livet. Du bruker ofte din verste typespesifikke måte å handle på. Din handlemåte kan ofte skade deg selv.  

Uforløste Eneres oppmerksomhetsfokus er å se etter det som er galt. De bruker sin energi til å kritisere eller rette på alt som ikke stemmer med deres egen følelse av hva som er rett. De har høye forventninger og kan være ganske krevende.

De har vanskelig for å slappe av, for de er hele tiden oppmerk-som på hvor mye som er galt i verden, og det er ingen ende på hva som trengs å rettes opp. De legger press på seg selv, på andre og på grupper de tilhører, for å forbedre og nå idealet.

Det fører til en evig runddans med å legge merke til det som er galt, forsøke å få til en endring, og så frustrasjon og skuffelse når de høye forventningene ikke innfris. Enerne bærer hele tiden på en idé om hva det «perfekte» er, og hvor umulig det er å oppnå det.

De kan umiddelbart peke på alt som ikke er bra hos dem selv, enten det er et rotete skap eller en middelmådig eksamen. De liker ikke å bli kalt perfeksjonister, for det handler om noe dypere enn å ha ting på stell. Likevel er de alltid bevisst på hvilke krav som gjelder, og vet bedre enn noen andre når de selv ikke klarer å leve opp til dem.

Denne ubetingede trangen til perfeksjonisme kan hos ENere lett utvikle seg til dømmesyke, klaging og selvrettferdighet. De elsker orden, ofte på grensen til det pedantiske. Nettopp frykten for egen ufullkommenhet kan gjøre ENere nådeløse overfor andres feil og mangler.

De stiller høye moralske krav som lett får deres medmennesker til å føle at de ikke strekker til. Selv om ENere gir et kontrollert og disiplinert inntrykk utad, er sinne den lidenskapen de mest av alt drives av. Harmen deres retter seg mot alle former for ufullkommenhet, og disse dukker opp overalt på deres radar av overdrevne idealer.

Denne lidenskapen, som tilfører ENerne energien de trenger i sin kamp for å forbedre verden, driver dem også inn i et dilemma. For sinne er i seg selv noe ufullkomment, noe som ikke skulle finnes ut fra kravet om det fullt ut perfekte. Dermed oppstår spørsmålet: Hvor skal jeg gjøre av mitt sinne? Hvor kan jeg flykte fra mitt eget kritiske blikk?

Forsvarsmekanismen ENerne utvikler for å holde disse uønskede følelsesutbruddene fra livet, er reaksjonskontroll. Det betyr at ENere utsetter seg selv for kontinuerlig selvkontroll. De installerer en kraftig indre sensor som på en brøkdel av et sekund avgjør hvilken fornemmelse som er riktig og hvilken som er feil. En måte mange styrer vreden inn i kontrollerte baner på, er arbeidsnarkomani. Alltid er det om å gjøre å utføre en eller annen plikt - så den påfølgende fornøyelsen i praksis sjelden inntreffer.

ENere setter hele tiden karakterer, for det meste dårlige, både på seg selv og sine medmennesker. Frykten for egen ufullkommenhet kan gjøre dem til nådeløse dommere over andres feil og mangler. ENernes lidenskap er sinne, en dyp indignasjon, et agg de retter mot seg selv, mot de kritiske stemmene i sitt eget indre, mot sine feilende medmennesker - og mot Gud, som har skapt en så ufullkommen verden. De føler seg hele tiden presset til å rydde opp og forbedre det meste. Dette blir en byrde, og den er grenseløs.

Det store dilemmaet er at ENerne verken oppfatter eller aksepterer sitt eget agg. Heller ikke indignasjonen passer inn i deres eiendommelige fullkommenhetskonsept. Ifølge deres spesifikasjoner er et fullkomment menneske hevet over ergrelser og sinne. Slik begynner den onde sirkelen. ENerne kontrollerer sine egne negative reaksjoner. Så snart de dukker opp, transformerer de dem til noe «tillatt» - for eksempel en formaning eller moralsk belæring til et «man burde» eller «kunne du være så snill å ...». Men det blir aldri bra nok. For ENerne retter stadig oppmerksomheten mot manglene, som det jo alltid vil være nok av.

Ergrelsen er ENernes egentlige drivkraft. Men en uforløst ENer har verken direkte kontakt med eller tilgang til sitt sinne. ENere tar som regel livet ganske alvorlig. De arbeider mye og unner seg få fornøyelser (det er først «tillatt» når alle plikter er unnagjort, og det vil de jo i grunnen aldri være). Deres egne dogmatiske og moralske forestillinger blir målestokken alle andre måles med. Og da kommer de andre naturligvis til kort.

ENernes åndsfrukt er overraskende nok en avslappet ro som kan la det uferdige ligge og som stoler mer på vekst enn på stadige forbedringer. Binding: Avvisning Lidenskap: Sinne Forsvarsmekanisme: Reaksjonskontroll Selvbilde: Jeg er fullkommen Invitasjon: Vekst Åndsfrukt: Avslappet ro

Deres selvbedrag består i at de deler universet opp i ting og tilstander som er mer eller mindre «fullkomne». Dette fører til at de feller sammenlignende og endegyldige dommer over sine omgivelser og sin egen person.

Deres spesifikke strategi henter næring fra en underbevisst indignasjon og går ut på stadig å korrigere tingenes tilstand. Som en følge av dette er ENerne hele tiden opptatt med å forbedre seg selv og føler seg stadig presset til å bevise at de er gode og «riktige».

ENere hoper opp sinne uten å vite om det. Når så den opplagrede indignasjonen tar overhånd, kan det komme til dramatiske vredesutbrudd som overrasker omgivelsene og også er fullstendig uakseptable for ENeren selv.

Veien videre

Hvordan kan de bli mer lik Jesus etter hvert som de følger ham? Her er en Eners perspektiv: Enerne vil kjenne en dypere sinnsro, mer tålmodighet og mer glede når de frir seg fra sin «burde-monitor» og sitt behov for å være korrekt og perfekt. Da vil de oppdage at de er verdifulle i kraft av bare å være, og kan forstå at de ikke trenger å gjøre seg fortjent til å være elsket. Det åpnes et indre rom der de kan ta til seg Guds ufortjente nåde og kjærlighet. Ved å stole på at det er Gud som er kilden og skaperen av sann fullkommenhet og helhet, kan Enerne gi slipp på sin selvforståelse som moralsk kompass.

Den konstante byrden med å endre og kontrollere erstattes med en ny følelse av letthet og aksept. For Enerne er det en lettelse å kunne endre fokus fra å være oppmerksom på alt som er galt til å glede seg over det som er godt og rett. Når de frigjør seg fra bitterhet og slipper tilgivelse til, blir de langt mer barmhjertige, kjærlige og takknemlige. Ved å akseptere at enhver er ansvarlig for sin egen vekst, blir de mer tålmodige overfor feil og mangler hos andre. De blir mer sorgløse og spontane.

ENere kan bare komme ut av den onde sirkelen der de forsøker å mestre vreden med frenetisk selvkontroll, når de aksepterer sitt sinne og innser at det ikke bare finnes én riktig måte å leve på. De må lære å legge plikt, orden og forbedring til side av og til - og heller leke, feire og nyte livet. For ENere gjør det godt å vite at ikke alt kan beherskes gjennom aktiv innsats. I møte med det som vokser og gror i naturen, kan ENere erfare at ting trives og utvikler seg også uten at man stadig griper kontrollerende inn.

ENerne må lære at det finnes mer enn én riktig vei; mange veier fører til Rom. Derfor må de bli venner med sin vrede, og akseptere den, før de dømmer seg selv eller andre.

Dypt nede i en ENer lever idealene om det gode, det sanne og det skjønne.

Det meste vi gjør i livet, gjør vi for oss selv; vi strever for å holde oss selv oppe her i verden. Så snart vi har ydmykhet nok til å innrømme dette, kan Guds kjærlighet og nåde fylle alle tomrommene. Det er bare sannhet det er mulig å bygge på. Løgn og illusjon kommer for en dag, før eller senere.

ENere må slutte med å kreve «alt eller intet». Det fullkomne er det bare Gud som kan skape. Den perfekte Gud er tålmodig. Han gir oss tid til å vokse. En ENer som tillater vekst, får del i denne guddommelige sinnsro.

Når ENerne demper sin ømtålighet og harme og trekker sine projeksjoner tilbake, da blir barmhjertighet mulig. Og løssluppen livsglede kan de lære ved å gå i skole hos den muntre SJUeren.

ENerne må befris fra ømtålighet. De må lære å akseptere seg selv og andre, i stedet for å dømme alt og alle. De må lære seg å se bjelken i sitt eget øye, før de befatter seg med den flisen i andres øyne som de straks får øye på (se Matt 7,3-5). Umodne og nevrotiske ENere virker frastøtende. Andre føler seg alltid kritisert av dem, selv når de ikke sier et ord.

Deres medmennesker merker strømmen av negativ energi. ENeren er tilbøyelig til å forstå seg selv som den «hvite ridder» som drar ut i verden for å redde den. ENeren kjenner den hemmelige lysten til å dra det onde opp med roten. I kjærlighetsforhold kan ENerens energi skape store vanskelig-heter.

En ENer forelsker seg helst i en person som i hans eller hennes øyne er perfekt. Så snart de første tegn til svakhet og de første ripene i lakken viser seg, forsøker ENeren å forandre partneren slik at idealbildet passer. ENeren kan ikke forstå at partneren ikke engang forsøker å bli en «bedre» person. Men så snart den andre åpent innrømmer sine feil, ber om tilgivelse, lover bot og bedring og viser konkret vilje til å forandre seg, da vil ENeren gjerne vise storsinn, tilgi og glemme. Men en ENer tilgir sjelden betingelsesløst. ENere kan føre en lang indre liste over andre folks feil og mangler, og bære nag til dem. De er i stand til å tilgi, men har vondt for å glemme.

Guds tiltale til ENeren kunne være slik: Du må bli fri fra din streben etter å ha rett og være perfekt. Du trenger ikke gjøre deg verdig til min kjærlighet. Jeg godtar deg slik du er, du er allerede verdig. Min kjærlighet er en gave, gitt deg gratis. Jeg dømmer deg ikke, så slutt å dømme deg selv. Jeg inviterer deg til å si farvel til din indre kritiker som stadig anklager deg for ikke å være god nok. Jeg tilbyr deg å bli fri fra dine fordømmende tanker og fra byrden med å rette på alt og alle som ikke lever opp til din standard. Alt det er min byrde, for jeg er den eneste som kan rette opp og få alt til å bli helt igjen. Erkjenn ditt ulmende sinne over at verden ikke er perfekt, slik du ønsker. Det skulle jeg også ønske, men slik er det ikke. Godta dine feil og mangler, og ta imot min nåde og omsorg uten forbehold. Hvil deg. Lek. Jeg vil at du med et lett og takknemlig hjerte skal glede deg over livet. Ditt sanne selv er et vidunderlig speilbilde av min hellighet og rettferd - ta dette i eie, og gå ut og spre min godhet og nåde til en verden i nød. Din lengsel etter det perfekte og din gudgitte evne til å se hvilke forbedringer som trengs, kan du i kjærlighet bruke til å gjøre verden til et bedre sted, i det lille, der du er. Vær fri til å gi videre min mildhet, tålmodighet, tilgivelse og barmhjertighet til alle jeg sender i din vei.

ENernes vei til helbredelse og integritet begynner med at de blir klar over og tillater den vreden som hittil har ligget skjult. Ikke minst har ENere en lengsel etter det indre barnet som aldri fikk leve, som vil leke og være ufornuftig, som også noen ganger må få lov til å rote og gå fra konseptene. Kontakt med barn, særlig når de kan leke sammen med dem; skapende pauser, også når verden ennå ikke er helt på plass; fest og moro i godt selskap - alt dette kan være gode døråpnere. Og fremfor alt kan kontakt med naturen gjøre underverker.

Å akseptere sitt eget sinne kan bidra til å forvandle det.

Den hellige ideen ENerne har «isolert» seg fra, kalles hellig fullkommenhet. Det er den guddommelige fullkommenheten som elsker uten å dømme.

Den hellige fullkommenheten er en guddommelig egenskap og skiller seg fra den «begrensede riktigheten» ved at den - i stedet for å dømme - er i stand til å akseptere og elske hele universet og alle mennesker i lys av deres potensielle fullkommenhet. Den guddommelige fullkommenheten elsker langt ut over og helt uavhengig av fortjeneste, ros og ris.

Grunnønske: Å ha integritet; å være god, balansert, nøyaktig.

Grunnfrykt: Å ha feil, være dårlig, ond,

Grunnsvakhet: Motvilje: Undertrykkelse av sinne som fører til kontinuerlig frustrasjon og misnøye med deg selv, andre og verden for ikke å være perfekt. 

Grunnlengsel: At du er god.

ENerens helbredelse begynner med å meditere over og gi rom for denne «fullkomne fullkommenheten» som ikke stenger det tilsynelatende ufullkomne ute.