Tenkeren

Sunt nivå

I denne fasen lever du i pakt med Guds kjærlighet. Du fungerer på ditt aller beste. Du lever i Ham og Han i deg. Vi bruker ikke vår spesifikke types løsninger på å oppnå våre mål. Vi handler ut fra kjærlighet. Det er dette som er målet for deg når du arbeider med Enneagrammet.

Femmerne gjenspeiler Guds visdom. De har en dyp, indre kunnskap som opplyser hjerte og sinn. De er ivrige observatører som kan få det mest komplekse til å virke enkelt. Når de opplever øyeblikk der de forstår ting klart, kjenner de en hellig ærefrykt over å være forbundet med sannheten. Fordi de står i forbindelse med Guds visdom, higer de etter å forstå livets dypere virkelighet og å la denne kunnskapen komme alle til gode.

På sitt beste er FEMmerne nysgjerrige, nyskapende og kunnskapsrike. De er eksperter på å gjøre store mengder data om til enkel, praktisk informasjon som andre kan forstå og bruke. Det er som et mirakel å se hvordan de med noen få, tydelige setninger kan formulere hovedinnholdet i et komplisert tema. Med sin oppmerksomme evne til å observere liker de å oppdage små detaljer og finne interessante fakta som andre kanskje går glipp av.

De liker å samle og analysere informasjon for å kunne ta velbegrunnede beslutninger. FEMmerne er ofte eksperter som utforsker alt som tenkes kan innenfor sitt felt. Det er tilfredsstillende nok i seg selv at temaet interesserer dem, men det er en bonus om det også er et positivt bidrag for omgivelsene. Mange FEMmere er lærere som elsker å undervise. De har en rasjonell tilnærming til livet som hjelper andre til å se flere sider av en vanskelig sak. FEMmere kan bevare sin objektivitet selv i emosjonelle og kaotiske situasjoner, og bidra med sin ro og sindighet.

De liker godt å arbeide alene, og stunder med alenetid gir dem en forankring midt i en ellers krevende hverdag. FEMmere er grunnfestet og logiske, og flinke til å finne fram til gode løsninger på kompliserte situasjoner. Med sin klare tanke og praktiske bruk av kunnskap bidrar de med sin klokskap til felles nytte.

FEMmere, SEKSere og SJUere er «hodemennesker». De tenker før de handler og er i besittelse av - slik virker det i alle fall - en viss objektivitet. FEMmernes spesielle evner består i at de er åpne og mottakelige for nye fakta og inntrykk.

FEMmere er oppdagere av nye ideer, forskere og oppfinnere. De er objektive og spørrende, og interessert i å utforske ting i detalj.

De kan være originale tenkere, provokative, overraskende, uortodokse og dypsindige. De er gode til å lytte, for de følger nøye med. Derfor kan de hjelpe andre til å oppfatte sannheten mer nøkternt og objektivt.

Det finnes FEMmere som har sterke kontemplative gaver. Forløste FEMmere forener sin viten med en søken etter visdom og anstrenger seg for å oppnå en hjertets medfølende forståelse. De har en stille indre kraft og er fintfølende, elskverdige, høflige og milde.

Ved siden av filosofien er det først og fremst mystikken FEMmeren føler seg naturlig tiltrukket av. Alle religioner har utviklet en mystisk gren. Det finnes mystiske strømninger i hinduisme og buddhisme og de amerikanske indianernes religion. I Islam finner vi sufisme, i jødedommen Hasidim (og deler av Kabbala).

I kristendommen finner vi de middelalderske mystikere, Mester Eckhart og hans disipler. Johannes av Korset er en annen velkjent mystiker. Likeså Theresa av Avila, Hildegard av Bingen. Vi finner mystiske strømninger i den ortodokse kirke i øst (filokalia; den hesykastiske mystikk som finnes blant munkene på fjellet Athos), og enda til i protestantismen (f.eks. Gerhard Teer-stegen).

Der er flere måter å praktisere kristen mystikk. F.eks å søke Unio mystica – forening med Gud. Det å oppleve enhet med Skaperen og Skaperverket og seg selv. Eller Imitatio Christi - likhet med Kristus. Her er Kristi etterfølgelse er hovedsaken. Nærheten til Gud sees på som en impuls til indre forandring og endret livsførsel. Disse måtene kan jo også kombineres. Det ene utelukker ikke det andre.

Det er nettopp det indre «blikk», det «indre øye» FEMmerne finner en lettere tilgang til enn andre. FEMmernes største gave er, som alltid, det motsatte av deres tvangstanker: de er kontemplativt begavede, de ser sammenhenger, de oppdager store intellektuelle systemer, de er flinke til å lytte og gi råd og de er dyktige forskere.

Den forløste FEMmers gave eller åndsfrukt er objektivitet. Igjen ser vi hvordan ett og samme karaktertrekk både kan være en velsignelse og en forbannelse. Uforløste FEMmere må distansere seg; forløste FEMmere kan distansere seg. Denne gaven som FEMmeren har, er av stor verdi i alle fellesskap og samfunn. FEMmere kan være fremragende rådgivere. De kan henge med i andres monologer i flere timer om gangen. Du kan snakke og snakke - og FEMmeren synes å ha en ubegrenset kapasitet til å lytte og til å absorbere alt du sier.

Deres evne til å sette seg selv følelsesmessig til side i prosessen, kan hjelpe dem som søker råd til å sette seg inn i sin egen situasjon mer tydelig, nøkternt og realistisk.

På grunn av sitt spesielle talent kan en FEMmer også betrakte en følelsesmessig situasjon svært objektivt, og si: «Jeg tror saken kan sees både fra den ene og den andre siden» For FEMmeren er avstand faktisk både gave og synd. FEMmeren er den eneste typen der vi kan bruke samme ord for å beskrive både den største styrken og den største svakheten.

Barndom

Mange FEMmeres prirnærerfaring er en slags tomhet, Derfor lengter de etter å bli fylt. Mange har allerede en «erfaring» fra før fødselen, i mors liv: «Jeg er uønsket»

Det finnes FEMmere som har hatt psykisk eller fysisk nærgående foreldre. De kan ha vokst opp under svært trange forhold, både fysisk og materielt, for ikke å si følelsesmessig.

Deres indre verden var det eneste frie området hvor de kunne bevege seg uforstyrret.

Andre opplevde det motsatte. Som barn mottok de svært lite ømhet og nærhet. Dermed forble deres egen evne til å vise følelser, eller å uttrykke dem fysisk, underutviklet. I seg selv føler de en avgrunn av tomhet. Mangel på trygghet og følelsen av hjemløshet og ensomhet kan føre til at FEMmere kryper inn i seg selv på samme måte som et dyr som spiller dødt når fare nærmer seg. Å være 5 år betyr alltid at “Du er god eller i orden når du trenger å lære og forholde deg til informasjon om verden. En dag uten læring er som en dag uten solskinn.

FEMmerne forteller om er ofte at de som barn ikke følte seg trygge i familiene sine. De følte en fare for å bli overveldet av foreldrene, og derfor begynte de å lete etter en måte de kunne føle seg trygge på. Først trakk de seg ut av familien og inn i sitt eget private rom. Mentalt, fysisk og emosjonelt.

Som små tilbragte FEMmerne ofte lang tid med sig selv. De var opptatt med bøker, øvede på et musikkinstrument eller spilte dataspill, samlet insekter eller planter.

De bekymrede foreldrene som ønsker at barna deres skulle være mer "normale", vil vanligvis prøve å presse dem til å delta i sosiale aktiviteter. Denne innsatsen blir vanligvis møtt med sterk motstand.

Av den grunn forventer FEMmerne ikke noe fra andre, enn å få være i fred slik at de kan forfølge sine egne interesser uhindret av andres krav eller behov, ikke minst de emosjonelle.

Det er som om de sier: "Jeg vil ikke spørre deg om noe spesielt hvis du ikke spør meg om noe spesielt heller."

FEMmerne søker derfor uavhengighet - eller kanskje mer presist uforstyrrethet - som en måte for dem å oppnå sikkerhet og en følelse av kontroll over livet. Ikke å bli forstyrret gir FEMmerne også tid til å produsere noe de kan bringe til torgs når de på et tidspunkt føler seg klare til å ta kontakt med andre.

For eksempel kan de lære å spille et instrument, først og fremst fordi de liker det og fordi det gir dem tid for seg selv. Det styrker også deres selvtillit og skaper en nisje for dem i familien.

Musikk er en mulig bro til andre mennesker, men også en måte å forsvinne ut. I stedet for å snakke med andre, kan FEMmerne velge å spille piano for dem.

FEMmerne sitter psykologisk fast i separasjonsfasen i barndommen, som er perioden fra to til tre og et halvt år, der barn lærer å fungere uavhengig av moren. Av mange forskjellige grunner fant FEM-barnet at den eneste måten det kunne oppnå uavhengighet på var å få seg selv til å tro at det verken trengte omsorg fra, eller følelsesmessig tilknytning til foreldrene.

FEMmerne lærte derfor i en tidlig alder å stenge av for smertefulle følelser av behov og lengsel ved å leve gjennom hodet. Å lære å avskjære seg fra omsorg ja, selv fra ønsket om det - blir en måte å forsvare seg mot ytterligere sår og frustras-joner.

Dette blir avgjørende for voksne FEMmere og forklarer deres motvilje mot å bli emosjonelt involvert med andre. Hvis de skal våge seg ut av det mentale rommets sikkerhet og igjen ta kroppen og følelsene i eie, tilsvarer det å gjenoppleve den opprinnelige frustrasjonen og fortvilelsen til deres indre barn.

Den slags følelser overvelder FEMmerne evne til å fokusere bevissthet totalt, som er grunnlaget for deres selvtillit og derfor noe de forsvarer seg voldsomt mot. Selv om de sterkt ønsker noe dagligdags, kan det sette deres indre sikkerhet i fare.

Derfor unngår de voksne FEMmere de tingene i livet de ønsker seg mest, undertrykker deres lengsel og søker erstatningsglede i interesser, hobbyer og kreativitet.

Middels nivå

Du handler i egen kraft. Du fungerer godt, men ikke optimalt. Du handler ikke nødvendigvis ondt, men du har ofte kun ditt eget beste før øye. Vi bruker ofte vår typespesifikke måte å takle problemer på. Du har fremdeles en vei å gå.

FEMmerne trenger en lukket og beskyttet privatsfære. De lengter etter en borg der ingen ser dem og der de kan tenke. «My home is my castle» De fleste FEMmere er innadvendte; unntak bekrefter regelen.

Av natur er FEMmere munker, eremitter, asketer, bokormer, bibliotekarer eller oppslukt av tekniske finesser. FEMmere bruker ofte briller. Øynene deres viser tegn til slitasje allerede før de er tyve. Hele deres energi er konsentrert om å se alt, få allting med seg. Deres øyne er som støvsugere.

FEMmere ser alt, hører alt - og beholder alt. Alle aktiviteter hvor man ser gjennom linser (mikroskop eller teleskop) for å observere, har tiltrekning på dem.

Mange FEMmere liker å ta bilder. De liker alt som tillater dem å spille rollen som observatør. Mange glimrende oppfinnere, oppdagere og forskere er FEMmere. Vi må takke Gud for at de finnes.

FEMmere prøver å. unngå å bli trukket inn i malstrømmen av følelser og hendelser. I stedet forsøker de å utvikle noe som er i nærheten av objektivitet. Det er viktig for dem å bevare roen – i hvert fall i det ytre - og å holde sine følelser under kontroll. Ingen skal kunne merke på dem om de er sinte, forelsket eller konkurrerer med noen.

De hater alt demonstrativt «tull». Det går så langt at de ofte har vanskelig for å vise sine følelser, selv når de ønsker det. Utad fremstår de ofte som kalde og «høye på pæra». Det kan virke som om de ikke trenger noen andre enn seg selv og føler seg hevet over sine medmennesker. I virkeligheten har de fleste FEMmere et intensivt følelsesliv. Men i det øyeblikk noe hender, er det som om deres følelser er blokkert, og alltid kommer haltende etter.

Først registrerer FEMmerne det som skjer, med øynene, ørene og hjernen og kan holde seg utenfor en hendelse med tilsynelatende objektivitet. Men så snart de er alene, begynner de å evaluere det hele, og nok en gang med hodet: følelsene ordnes og «stilles opp på rekke».

Med denne metoden får FEMmeren litt etter litt tilgang til sine følelser. Noen har sagt det på en meget fin måte:

FEMmerens symbolplante er salathodet, planten som har hjertet inne i hodet. Akkurat som FIREren føler FEMmeren seg ofte mer knyttet til dem som ikke er til stede, enn til dem som er det.

FEMmeren kan vise svært varme følelser for mennesker som er langt borte. Men siden en FEMmer sjelden viser disse følelsene i nærvær av sin venn eller elskede, men heller uttrykker dem gjennom små gester, kan vennen eller partneren lett få følelsen av at FEMmeren ikke er interessert i ham eller henne.

En FEMmer som etter sin subjektive oppfatning allerede er helt ute av seg, virker nesten alltid temmelig kontrollert på sine omgivelser. Vennskap med en FEMmer kan være berikende så lenge en ikke forventer tre ting: initiativ, vedvarende fysisk nærhet eller total hengivelse.

FEMmere er redde for å gi lillefingeren fordi de frykter at folk vil ta hele hånden eller enda mer. Men den som er tilfreds med en lillefinger, vil i FEMmeren finne en venn som er en sann ledsager, en tålmodig, stille lytter og en rettferdig rådgiver.

Mens FIREre kan tenke seg å gjøre alt for å tiltrekke seg oppmerksomhet, forsøker FEMmere å unngå alt som kan rette oppmerksomheten mot dem. Også FEMmere kan ha en slags «innstudert» måte å oppføre seg på. De ønsker å tilpasse seg: «Hvordan skal jeg oppføre meg slik at færrest mulig mennesker vil merke at jeg er her og vil kreve noe av meg».

Hvis en samtale begynner å bli for personlig, kan FEMmeren ofte utvise stor evne til ä dreie diskusjonen bort fra seg selv. Så snart FEMmerne har en følelse av at noen vil «utspørre dem», stenger de alle skott. Mange av dem hater ord som «dele» eller «meddele». Så snart det ytres ønske i en gruppe om en spontan utveksling av erfaringer, trekker FEMmerne ned rullegardinen og lurer på hvordan de enklest og så lite påfallende som mulig, kan trekke seg ut av det hele.

FEMmere ønsker ikke å blottstille seg eller å stille ut sitt indre. Hvis de ikke kan unngå å bli involvert, venter de vanligvis helt til slutt. Da sier de så lite som mulig. Men de lytter nøye til hva andre har å si. Ingenting unngår deres oppmerksomhet.

Som FEMmer ønsker jeg å ha forståelse for livet. Jeg ønsker en teoretisk forklaring på hvorfor ting skjer slik de gjør. Denne forståelsen gir meg en følelse av kontroll over ting og kontroll over dem. Som regel lærer jeg på avstand i rollen som observatør og ikke som deltaker. Noen ganger er det som å forstå livet er like bra som å leve det.

Å erkjenne at livet må leves og ikke bare studeres, er ikke en enkel utvikling.

Bak FEMmerens kompromissløse jakt på kunnskap ligger en dyp usikkerhet om deres evne til å fungere godt i verden.

FEMmere føler at de ikke er i stand til å gjøre det så bra som andre. Men i stedet for å kaste seg ut i aktiviteter som kan øke deres selvtillit, tar FEMmerne et skritt tilbake inn i sinnet der de føler seg tryggere. Deres strategi er at de fra tankenes sikkerhet vil på et eller annet tidspunkt være i stand til å finne ut hvordan de skal gjøre ting - og en dag flytte ut i verden igjen. FEMmerne bruker mye tid på å observere og vurdere ting - å lytte til lydene fra vinden eller en synthesizer eller ta notater om aktivitetene i en maurtue i hagen.

Når de fordyper seg i observasjonene sine, begynner de å internalisere kunnskapen sin, og får dermed en følelse av selvtillit. De kan også møte spennende ny informasjon eller få øye på en ny og kreativ kombinasjon (som å spille et stykke musikk, som består av innspillinger av vind og vann).

Når de får bekreftelse på observasjonene sine eller ser at andre forstår arbeidet sitt, er det en bekreftelse på deres kompetanse, som oppfyller deres grunnleggende ønske.

"Du vet hva du snakker om."

Kunnskap, forståelse og innsikt er derfor noe som FEMmerne verdsetter høyt, siden deres identitet er basert på å få tanker og være en person som har noe uvanlig og innsiktsfullt å si. FEMmerne er ikke interessert i å undersøke det som allerede er kjent og bevist.

Usunt nivå

Du er som et foreldreløst barn. Du virrer rundt i verden uten mål og mening. Du lar deg rive med av følelser og fristelser. Har vanskelig for å finne stabilitet i livet. Du bruker ofte din verste typespesifikke måte å handle på. Din handlemåte kan ofte skade deg selv.

FEMmere unngår tomhet. Mens utenforstående ofte finner dem mystiske og «dype», føler som regel FEMmere selv at de er lite verdt og har lite virkelig rikdom i seg. Frykten for tomhet (horror vacui) er drivkraften bak mye av det uforløste FEMmere gjør.

Mange FEMmere har problemer med foreldrerollen. Den gjengse oppfatning av «moderlighet» ble ikke oppfunnet av en FEMmer. Barn gjør ustanselig krav på foreldrenes tid, plass og energi, mens FEMmere trenger sitt eget private område. Det er en av grunnene til at påfallende mange FEMmere ikke gifter seg eller setter barn til verden. De er redde for at disse små trollene vil løpe rundt i huset og stadig kreve noe av dem.

I et klosterfellesskap vil FEMmerne helst ha et lite loftsrom, aller helst i enden av korridoren. Her er faren minst for at noen skal trenge seg inn på deres enemerker. FEMmere hater påtrengende mennesker og inntrengere.

Hvis du ønsker å oppleve en ellers tilbakeholdende FEMmer plutselig bli rasende, er det bare å løpe inn på hans eller hennes rom uten å banke på. FEMmere kan bli virkelig såret over slikt. De vokter sine private områder som øyenstener.

Mange FEMmere går gjennom livet og samler med seg det de kan, i et håp om å fylle sitt indre vakuum. På denne måten blir FEMmere mottakelig for inntrykk. Slik TOeren står under en slags tvang til å gi, er FEMmeren besatt av å ta.

FEMmerens lidenskapelige samlemani retter seg ofte mot tanker, ideer, viten, stillhet og plass. Men det finnes også FEMmere der havesyken har materialisert seg, som kan samle de merkverdigste ting i lader: bøker, frimerker, gamle aviser, tøyrester, ølkapsler, korker eller brukte melkekartonger.

FEMmerens fristelse er kunnskap. For FEMmere betyr kunnskap makt. Uforløste FEMmere tror de kan sikre seg i livet ved å være mest mulig detaljert informert om alt. Men den informasjonen de plukker opp fra omverdenen og lagrer, er ikke tilstrekkelig for dem.

FEMmerne trenger alltid et ekstra kurs, et ekstra seminar, et ekstra semester, enda en bok, enda en taus retreat. De er overrepresentert ved Enneagram-seminarene. De lar seg fascinere av intellektuelle systemer som forklarer universet og menneskesjelen: psykoanalytiske modeller, typeteorier, Einsteins relativitetsteori, The Big Bang, utviklingslæren, læren om arvelovene. Det er derfor så mange FEMmere er Enneagram-entusiaster.

Jeg kjenner imidlertid også noen som tar fullstendig avstand fra Enneagrammet - fordi de ser det som en gledesdreper som avslører deres livsmønster.

Hele livet har FEMmerne kunnet briljere med intellektuell overlegenhet: «Jeg vet mer enn andre mennesker. Jeg forstår verden bedre enn andre. Jeg er hevet over andres sentimentalitet og følelsesmessige påtatthet» Og så går det plutselig opp for dem at de er ikke annet enn FEMmere, og at deres styrke også er deres synd.

FEMmere reiser gjerne, det hører med til det å lagre inntrykk og skaffe seg kunnskap. Reising er dannende. De liker å studere fremmede kulturer, tradisjoner og skikker, uten å bli gjenkjent eller lagt merke til.

På slike reiser kan de, når anledningen byr seg, kaste seg inn i «tilfeldige eventyr», fordi de vet at de er uforpliktende og kan avsluttes når som helst, når de reiser videre. Den egentlige opplevelsen finner sted når de ser igjennom lysbildene hjemme. Små souvernirer og gjenstander kaller på minnene og fungerer som forløsnings-mekanismer slik at opplevelsen kan gjen-kalles i deres fantasi. Noen FEMmere har «totem»-samlinger som dekker alle viktige perioder og opplevelser i livet.

En av de forsvarsmekanismer FEMmerne foretrekker, er å trekke seg tilbake. Det er ingen ting de er så redde for som å engasjere seg følelsesmessig.

Når jeg arbeider med FEMmere på et seminar, pleier jeg å si til dem: «Når du går til skrifte, så glem ikke å bekjenne:

«Jeg er en intellektuell snobb»

Ved forelesninger og konferanser pleier FEMmere å innta de bakerste plassene for ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet. Hvis de sitter fremst, kan de risikere at jeg spør dem om noe eller ber dem om å reise seg. De vil unngå å komme i en følelsesmessig vanskelig situasjon. Deres liv er som en jungelkrig: de ønsker å se, men ikke å bli sett. De ligner varehus-detektiver bak «enveis-vinduer». De har oversikt over det som skjer, men publikum er ikke klar over at de blir observert.

FEMmerens andre forsvarsmekanisme heter segmentering. Flere FEMmere deler opp livet sitt i segmenter og avdelinger som eksisterer uavhengig av hverandre. Det er for eksempel mulig at de i hvert av disse områdene har venner og bekjente som aldri får kjennskap til hverandre. Så lenge de begrenser disse «avgrensede relasjonene» til det området de er tiltenkt, og ikke blander seg inn i hele FEMmerens liv, kan de være sikre på oppmerksomhet og tegn på hengivenhet innenfor de oppsatte grenser.

Avgrensning er nok et nøkkelord, som i denne sammenheng hjelper oss å forstå FEMmerens psyke. Fordi de er redde for å bli trukket inn i noe, eller bli overveldet av følelser, føler mange FEMmere seg bare trygge når rammene for et forhold er nøye avgrenset i tid og rom. De ønsker å vite hvor lenge en avtale eller et møte varer, slik at de vet hva de kan belage seg på.

De trenger tid på å forberede seg til møter som vil kreve mye av dem. De føler seg ofte truet av overraskende besøk og uventede angrep som utfordrer dem på det personlige plan.

Følelsen av at andre forventer at de skal være personlige og utlevere seg, gjør dem oftest ille berørt. Som regel får du bare noe av en FEMmer - hvis du da i det hele tatt får noe - når du verken ber om det eller forventer det. I åpen konflikt har FEMmerne ingenting å forsvare seg med, - annet enn «tilbaketog» og intellektuelle argumenter.

FEMmerens grunnsynd er gjerrighet og griskhet. FEMmere er ikke givere. De hamstrer både kunnskap og materielle ting. Det er på dette punktet de av og til kan trenge et spark bak: «Nå er det vel på tide at du bruker noen av dine skatter»

Mer enn noe er de gjerrige med seg selv. De frykter ofte at de vil miste seg selv om de meddeler seg. Det de har, gir dem trygghet. Gjerrige FEMmere nyter ikke livet, men er smålige med det de eier, slik at de er garantert hvile og ro også i fremtiden.

De fleste FEMmere er faktisk nokså moderate i sine krav og har en naturlig hang til en asketisk livsstil. De trenger alltid bare litt av alt. Noen teller til og med tørkene på toalettpapiret for ikke å sløse med noe.

De er stolte av å være nøkterne. Deres primære livserfaring bestod jo ofte i at de ikke alltid fikk det de faktisk trengte. De mÅTTE tidlig venne seg til å være fornøyd med lite. Slik sett er FEMmerens gjerrighet og nøysomhet ikke egentlige motsetninger.

Veien videre

Guds tiltale til en FEMmer kunne være: Stol på meg. Du vil ikke gå tom. Jeg er en sjenerøs og kjærlig Gud, og jeg vet hva du trenger. Godta mitt forråd og ta imot det jeg vil gi deg, med åpne hender og med vilje til å gi det videre om jeg ber deg. Din trygghet avhenger av meg, ikke av dine egne ressurser. Jeg tilbyr frihet fra frykten for å virke dum og uvitende. Du kan ikke vite alt. Folk setter pris på ditt klare hode og din brede kunnskap, så fortsett med å formidle selv om du føler på mindreverd. Stol på at jeg har gitt deg Kristi sinn og at jeg vil veilede dine tanker. Ikke hold meg på avstand fordi du ikke forstår alt om meg. Min kunnskap er altfor omfattende og mine mysterier for intrikate til å kunne bli forstått fullt ut. Likevel kan du og jeg kjenne hverandre på dypet.

La andre få del i din indre verden, selv om det er skremmende og ubehagelig. Du har mye å gi dem, og de har mye å gi deg - en meningsfull utveksling du ikke vil angre på. Fortsett å være nysgjerrig, for jeg har så mye mer i vente for deg. La meg få bruke din evne til å studere, se sammenhenger og formidle som et redskap til å vise andre skaperverkets storhet, fantasiens grensesprengende verden og sannheten om min kjærlighet og mitt nærvær i verden.

Visdom er en dyp kjennskap til sammenhengene i verden og i livet, som ikke bare vinnes ved tenkning, men også gjennom erfaring fra det virkelige liv. Visdom er reflektert erfaring.

FEMmere heller mot «prefleksjon»: de tenker før de handler - eller i stedet for å handle.

Refleksjon er den intellektuelle bearbeiding av levd liv, etterpå. Til den visdommen FEMmeren er kalt til, hører også tilliten til Gudsforsyn. Det vil si å tro at Gud kan gjøre større ting enn det skolelærdommen noen gang kunne drømme om, og la mysterier forbli mysterier i stedet for å dissekere alt med en skarp skalpell.

Det hører til FEMmerens livsoppgaver å lære engasjement og handling.

FEMmere må forelske seg lidenskapelig. Kjærlighet er et drama for mange FEMmere; i den erotiske tiltrekningen kolliderer lengselen etter kroppslig nærhet med et - for dem - like sterkt ønske om avstand. Det hender at FEMmere blir hodestups forelsket, men når de møter sin utvalgte, blir de helt numne, og vet ikke hvordan de skal oppføre seg. Den «egentlige» følelsen opplever jo FEMmeren som oftest etterpå.

«Å lære å elske» er slik sett en av FEMmerens store utfordringer. FEMmere som ikke tillater seg lidenskap, som ikke tillater seg, i alle fall på dette punkt, å «miste hodet», er meget ufullstendige mennesker.

For FEMmere er meditasjon og bønn usedvanlig viktige kraftkilder. FEMmere må kultivere sin indre verden for å få mot til å møte den ytre. Det siste er som regel bare mulig når den indre verden oppleves som mindre truende, når FEMmere finner tillit og trygghet i Gud og derfor også i seg selv.

Alle FEMmere oppmuntres til å meditere over inkarnasjonen, Kristi overgivelse og hengivelse: hans lidenskap for mennesker, det at han aldri var redd for å bli skitten på hendene.

Kristendom kan ikke virkeliggjøres ved at du sitter alene på rommet ditt, omgitt av en masse bøker, selv om det er hva FEMmeren foretrekker. I Kristus er den Gud som ingen får røre ved, som er blitt til menneske, og helbreder mennesker nettopp ved å røre ved dem.

Men på veien mot helbredelse og forløsning må vi gjøre hva romerne kalte agere contra: vi må arbeide på tvers av vår «naturlige» trang. Men dette krever klare beslutninger; det skjer ikke av seg selv, det er på en måte «unaturlig» eller «overnaturlig».

FEMmere må simpelthen slippe seg løs av og til, gjøre noe, og gjøre feil! Men nettopp dette er FEMmere - og flere andre typer - redde for. De er redde for å gjøre noe ufornuftig. Her kan vi se at FEMmere og SEKSere er naboer.

Frykt, SEKSerens grunnsynd, er heller ikke et ukjent begrep for FEMmeren. Derfor må FEMmere våge å følge stien som leder utover. Gestalt-terapi eller kroppsarbeid kan være til hjelp.

FEMmeren kan også gjøre noe som gjør den indre verden synlig, som for eksempel gjennom kreativ, kunstnerisk utfoldelse musikk, billedkunst skriving. Selv om andre da kan titte dem i deres «sjelelige kort» - eller gjennom praktisk politisk og sosialt engasjement.

Selv om FEMmere tilsynelatende er seg selv nok, trenger de å oppleve trygg kjærlighet i sin indre verden (opplevelsen av Gud) og i omverdenen (kjærlighet fra andre mennesker). De får sjelelig næring av enhver oppmuntring som vekker indre budskap som: «Du kan føle deg trygg her. Vi er glade for at du er her. Du har rett til å være her. Du er velkommen. Du tilhører oss.»

FEMmere må være på vakt mot arroganse og innbilskhet, både overfor mennesker og Gud («Om Gud ønsker noe av meg, må han gjøre det klart og tydelig»). De finner sin dypeste gave av ekte visdom når de gir avkall på sitt hemmelighetskremmeri og sin kunstige mystifisering, og heller utsetter seg for møtet med andre menneskers hemmeligheter, letter på lokket til sine egne, og tar frem sine skatter.

FEMmere må øve seg i å uttrykke sine følelser direkte, i stedet for å ta vare på dem for bruk i «lønnkammeret». Etter sitt temperament ville FEMmere ha foretrukket å være buddhister fremfor kristne.

Men for dem kan nettopp Østens verdensfornektende og spiritualiserende vei være en felle som forhindrer dem fra å oppdage inkarnasjonens og korsets mysterier, og virkeliggjøre dem i eget liv.

Som typisk representant for de kontemplative helgenene står Hildegard van Bingen (l098-1179). Hun var universalt belest, bevandret i musikk, teologi og medisin og viden bereist. Men hun ble først og fremst kjent for sin visjonære begavelse. Hun led under sine visjoner, de gjorde henne syk. Først når hun skrev dem ned og meddelte (!) dem til andre, frisknet hun til.

Mange mystikere har først gjennom stor kamp funnet frem til et forhold til verden, som fører dem ut av sykelig analysering og inn i handlinger.

Som alle FEMmere, må de ta steget fra observasjon til handling. Men da kan de også bli skarpøyde åndelige og politiske visjonære, som evner både å se og tyde sammenhengen i det de står overfor.

Grunnønske: Å være dyktig og kompetent :

Grunnfrykt: Å bli utslettet, invadert, eller ikke eksisterer; blir ansett som dum eller uvitende; å ha plikter pålagt deg, eller at energien din blir fullstendig utarmet. 

Grunnsvakhet: Gjerrighet: Å føle at du mangler indre ressurser og at for mye samvær med andre vil føre til katastrofal utarming; holde deg unna kontakt med verden og holde på ressursene dine og minimere dine behov. 

Grunnlengsel: At dine behov blir dekket.