Bibelen forteller oss at det er mulig for oss å se Gud, hvis vi er rene av hjertet. Om vi kanskje ikke ser Gud i bokstavelig forstand, så kan vi kanskje i det minste oppnå en større forståelse av hva Gud er. Vi kan se mer av hva han er for oss. Få innsikt i Gud.

Ørkenfedrene hadde en tredelt vei for å oppnå dette. Den besto av: Askesis, Apatheía og Agape - som skulle lede til Theoria.

Askese (Askesis) er et ord som ha dårlig klang i det norske språket. Vi tenker straks på selvpining, botferdighet, frelse ved å avstå fra det aller meste. Men grunnbetydnin-gen av Askesis er rett og slett Trening, Øvelse.

Apatheía (Apati) har heller ingen god klang i det norske språket. Man kan lett se for seg en mindre begavet person som sitter og stirrer rett frem for seg. Man ser for seg sløvhet og passivitet. Men grunnbetydningen av Apatheía er Sinnsro.

Agape (Kjærlighet) har en bedre klang i vårt språk. Vi vet det betyr kjærlighet av et spesielt slag:
Nestekjærlighet, guddommelig kjærlighet.

Theoria (Teori)

Slik vi bruker ordet Teori er det noe som bør kunne bevises i praktisk. I vitenskapen er en teori ofte en samling hypoteser som til sammen danner en mer omfattende teori. Det er dermed en tankekonstruksjon.

Men dette ordet hadde en helt annen betydning for ørkenfedrene.

Et betydningsaspekt ved Theoria er å skue Gud. Theo er gresk for Gud.

Askesen (Askesis)

Riktig askese, trening kan aldri være et mål i seg selv. Askesen har ingen egenverdi. Den må alltid bare være et middel.

Videre må den være frivillig. Man kan altså ikke pålegge noen askese.

Vår askese kan være dette:

Vi gir til slutt opp våre egne forsøk på å bli bedre. Vi vender oss til Gud for å få hjelp. Vi kommer til erkjennelsen at det avhenger ikke av oss selv. Vi skjønner at all den oppmerksomhet vi har gitt vår synd og skyld, våre svake sider har bare forsterket dem. Alle anstrengelser vi gjør for å bli bedre, fører bare til et dypere bånd.

Vi øver oss i å vende oss til Gud.

Vi trener oss på å gå fra «gjøre, til å gjøre ingenting».

Derfor er livet på dette nivået et liv i

"ikke-gjøren"

Vi er ikke søkere - vi blir søkt,

Vi er ikke bærere - vi blir båret,

Vi gir ikke - alt er gitt til oss,

Vi kommer ikke - alt kommer til oss,

Vi gjør det ikke - alt skjer med oss.

Dette indre skrittet fra fokus på svakhetene våre til fokus på Gud, fra å gjøre til å gjøre ingenting, konkretiseres i Enneagrammet gjennom det som er beskrevet som den mentale omvendelse. Den mentale omvendelse fremhever endringen i vår oppmerksomhet. Det blir en bevegelse fra drivkraft til hellig idé = invitasjon = kall.

Vi øver oss i å holde vårt kall for øye i stedet for å fokusere på våre mangler. Da vil vårt kall begynne å ta form inni oss.

Det vi gir vår oppmerksomhet vil øke i oss. Det blir større og større jo mer oppmerksomhet vi gir det. Det som ikke får oppmerksomhet vil visne og dø.

Vi trener oss i å gi oppmerksomhet til vårt kall til vår åndsfrukt. Da vil det skje, på samme sett som når vi tilgir en ugjerning begått mot oss, på samme sett som vår ekte, sanne tilgivelse automatisk tilveiebringer befrielse fra bitterhet og frihet fra hat og hevnlyst. På samme måte vil vårt kall og vår åndsfrukt vise seg og vokse i oss når vi lar oss fylle med Guds kjærlighet, ved uhindret å la den flyte inn i vårt sinn, ta imot med takk. På denne måte vil vårt kall vokse i oss.

Vi takker for at kallet tar form i oss:

Den mentale omvendelse skjer gjennom det oppmerksomhetsskiftet som vi har beskrevet ovenfor. Gud inviterer oss til å leve i kallet. Vi kan ta imot denne invitasjonen.

Sinnsroen (Apatheia)

Sinnsroen finner vi i bønnen (meditasjonen).

1. Når ENerne hviler i stillhet, er de i stand til å motta Guds kjærlighet.

2. TOere som trekker seg tilbake til ensomheten samtykker i å være tilstede for Gud i stedet for å behage Gud.

3. TREerne må velge ensomheten, for å bli i stand til å møte og akseptere seg selv slik de virkelig er i øyeblikket.

4. Når FIREre hviler i ensomhet, tillater de seg å ta en pause fra sin indre uro.

5. FEMmere som samtykker til taushet, dvs. stilne den indre dialogen,

6. Når SEKSere velger indre taushet som en måte å overvinne frykt og bekymring.

7. Ved å hvile i tausheten tillater SYVeren seg å være til stede, og finne ut at de største eventyrene allerede finnes i deres egen sjel.

8. ÅTTEre som samtykker i stillhet, må stoppe og frigjøre behovet deres for å ha FULL kontroll. De må slippe kravet om å ha total kontroll.

9. Når NIerne trer inn i stillheten vil de oppdage viktigheten å møte og å være tilstede for Gud.

Kjærligheten (Agape)

Kjærlighet er det åndelige livets senter, det er målet med all åndelig streben. Den åndelige utviklingen og grunnlaget for kontemplasjon, den åndelige modningen, målet for dette er alltid kjærligheten.

Kjærlighet er en lengsel som tilhører menneskets natur. Vi er skapt i kjærlighet for kjærlighet og av kjærlighet. Kjærligheten til Gud er en gjenspeiling av Guds kjærlighet til oss. Den er kraften som forener oss med Gud, ja, det er Gud slik han bor ved troen i våre hjerter.

Kjærligheten til nesten. Det er et faktum at du vil ikke kunne finne kjærligheten til Gud uten at du også har nestekjærlighet. Videre må du må også kunne elske deg selv, skal du kunne elske Gud og nesten. "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv." Luk10,27

Dette er en ubrytelig treenighet.

Teori (Theoria)

Askese er øvelsen som sammen med: Apatheia, sinnroen og kjærligheten Agape, fører til teorien som er beskuelsen, kontakten, med det sanne, det guddommelige. Kunnskapen om Gud. Men dette resultatet, (kunnskapen om Gud) er en bivirkning av denne prosessen. Kjærligheten er hovedmålet.

I likhet med askese og apati har ordet teori en helt annen betydning i dag på norsk, enn det hadde på gresk i oldtidens kirke.

Det er ikke bare at teorien har fått en annen betydning, hele perspektivet har endret seg.

Evagrios (en av ørkenfedrene) kunne ikke forestille seg å se på kunnskapen om Gud, den kristne troen, som en lære, en samlet mengde informasjon eller et livssyn som kan læres, holdes for sant og deretter brukes.

Kunnskap om Gud er ikke noe du kan se objektivt på, noe du kan ha som et objekt for en studie, og derfor ingenting du kan ha sannhetskriterier for.

Kunnskap om Gud er frukten av synet som bare er mulig for den som har fått blikket skjerpet gjennom Askese, Apati og Agape. Kjærlighetens treenighet.

Men hva blir det da av den Hellige Skrift. Guds ord er vel en veiledning for lære og liv?

Utgår ikke Evagrios fra Bibelen?

Står ikke Evagrios på Bibelen?

Nei, tvert imot, han går inn i den. Skriften er et hav hvis dybde vi ikke kan forestille oss.

I sitt vitnesbyrd om Guds frelseshandlinger er vitnesbyrdet om meg selv skjult, i fortellingene finner jeg fortellingen om meg selv.

Sett inn tekst her